De nye flytvelgerne

Lillavelgerne, eller flytvelgerne, er en svært stor og velkjent kohort i den norske befolkningen. Det dreier seg om alle de som flyter mellom Ap og Høyre. Litt blå og litt rød – altså lilla. De er så attraktive at de mang en gang har lokket Arbeiderpartiet bort fra venstrekanten og inn mot sentrum.

I år kommer vi til å hilse på en annen type flytvelger. De er ikke så mange. Til gjengjeld er de viktige.

Les også: Arbeiderpartiet slår kraftig tilbake etter krisemåling: – Dette er oppløftende tall

Det er den gruppa som flyter mellom Frp og Senterpartiet. De kan komme til å avgjøre valget til høsten. De er sannsynligvis Erna Solbergs eneste håp, hvis hun skal klare å vinne valget for tredje gang på rad. Selv med et mirakel der KrF og Venstre kommer over sperregrensen, trenger Solberg et sterkere Frp dersom hun skal fortsette å bo i statsministerboligen etter denne høsten.

De rødgrønne leder stabilt på meningsmålingene. Men hele den rødgrønne framgangen skyldes én ting, og én ting alene: At Senterpartiet har klart å hente velgere over fra blå side. Mest fra Frp. Hvis denne gjengen går lei av Trygve Slagsvold Vedum og går tilbake til Siv Jensen, kan det ende med krise for de rødgrønne.

Dette vet Sp-lederen, selvfølgelig.

Les også: Vinner man valget hvis man vinner flytvelgerne?

Det er en grunn til at han konsekvent snakker om en Ap/Sp-regjering, aldri tar ordet SV i sin munn – og at han nekter å stille opp på bilder med Audun Lysbakken. Det ville skremt vettet av de nylig omvendte Frp-velgerne, mye mer enn noe fugleskremsel noen gang vil klare.

De to blå partiene famler foreløpig i forsøkene på å få Frp-velgerne tilbake. Det holder ikke med en distrikts- og digitaliseringsminister her og litt innbitt kamp for dieselbilen der. Fram mot valget kommer Senterpartiet til å oppleve et blått stormløp. Det er ikke sikkert Trygve Slagsvold Vedum kommer til å få så mye å le av de neste månedene.

Her ligger et mulig problem for Ap. Mange av partiets velgere har satt seg på gjerdet.

Les også: «Støre må ikke bli fristet til å komme med nye stikk mot Vedum»

Men svært mange har også hoppet over det og stukket til gards, altså til Senterpartiet. Det gjelder særlig kjernetroppene – LO-medlemmer i tradisjonelt røde områder i nord og i innlandet, gjerne omtalt som Aps høyreside. Når Ap skal lokke på dem, risikerer de å uforvarende løpe Frps ærend. Det er ingen naturlov som sier at de velgerne som gikk fra Ap til Senterpartiet, kommer tilbake til Ap.

I Ap er de ikke så redde for dette. Når velgerne ser hva Ap kan tilby av klassisk rød politikk, særlig knyttet til arbeid og pensjon, kommer det til å falle i smak hos dem som Ap har mistet. Disse folka er ikke så dumme at de tror Frp har noe bedre å komme med i de sakene de er opptatt av, er resonnementet. Derfor kommer ikke en krassere tone mellom Ap og Senterpartiet til å jage gamle Frp-velgere tilbake til Frp.

Dette er ikke tatt ut av lufta. Bakgrunnstallene støtter opp om en slik strategi.

Les også: Arne Strand: «Han vil slite med å bli større enn Jonas Gahr Støre ved valget»

Men det er ikke sikkert dette er så rett fram som det kan se ut til. Hvis Ap begynner å komme i form og Senterpartiet begynner å dale, slik noen enkeltmålinger nå kan tyde på, vil det også skape en ny dynamikk i norsk politikk. Denne typen endringer kan begynne å leve sitt eget liv. Det har skjedd før at en liten nedtur ender med et hardt fall. Norsk politikk er full av eksempler på at partier som tar fra alle og vokser seg digre, ganske plutselig kan kollapse og ende som et spøkelsesskip som driver rundt, fordi nesten alle har hoppet i livbåtene eller i sjøen.

For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at de klarer å framstå som et stort styringsparti.

Det har vært vanskelig det siste året. Senterpartiet har tidvis vært større. Trygve Slagsvold Vedum kan bli statsminister. Han avviser det ikke. Selv om han ikke liker å snakke om det med ord, snakker han om det med handling: Han har stilt opp i statsministerdueller, og han kommer til å fortsette å gjøre det. Med mindre han begynner å si nei til denne typen henvendelser, er det ikke så mye å lure på.

Les også: «Trygve Slagsvold Vedum svekker den rødgrønne siden»

For Ap har Senterpartiets enorme vekst skapt en selvforsterkende effekt. Som et troverdig styringsparti kunne Ap ha tatt en lederrolle på rødgrønn side. De kunne ha hatt nok autoritet til å gjøre venstresidens store svakhet til sin store styrke, ved å være garantisten for gode kompromisser mellom Senterpartiet og MDG og mellom SV og industri-LO i klimapolitikken, for eksempel. Men så lenge partiet har ligget rundt 20 prosent, har det havnet i en Catch 22-situasjon.

Når de må være sterke for å kunne bli store, og store for å kunne bli sterke, og ikke er noen av delene, blir jobben tung.

Likheten mellom de gamle og de nye flytvelgerne er at de har samme effekt på Arbeiderpatiets ledelse: Svaret blir å bevege seg mot sentrum for å få tak i dem. Men så var det dette andre spørsmålet - om hva som var forskjellen på en Sp-velger og en ulv. Det er ganske enkelt: Senterpartiet vil jakte på ulven. Alle andre vil jakte på Sp-velgeren. Bare vent og se.