De gigantiske pengesummene har ødelagt fotballen for meg

Jeg heier ikke lenger på spilleren, utpå gresset, men på emblemet og drakten.

Så var det den tiden på året igjen, Fotballen ruller i England, ja, men det var ikke det jeg tenkte på. Nei, det er den tiden på året da vi får listene over hvem som tjener mest i fotballen. Litt sånn kikkeraktig selvsagt, men like fullt ganske så viktig informasjon.

I disse koronatider forsøkte flere Premier League-klubber seg på permitteringer, men møtte hoderisting i resten av det britiske, temmelig klassedelte samfunnet. Dette trekket ser enda frekkere ut når vi ser hva enkelte av spillerne tjener. Det hadde vært lett for dem å kutte lønna med 70 prosent i noen måneder og alt ville vært som før i klubbene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Denne uka kom altså Forbes liste med de ti best betalte fotballspillerne i verden. Den listen toppes av Lionel Messi. Barcelona-kapteinen tjener 1,2 milliarder kroner i året, sånn cirka. Dette inkluderer både lønn fra klubben og sponsorater. Cristiano Ronaldo tjener nest mest i verden med vel 1,1 milliard i året. Neymar følger så med omtrent 900 millioner kroner. Bak der finner vi Kylian Mbappe med 350 millioner kroner eller så.

Man skulle kanskje tro at de best betalte spilte i England, men det er kun tre spillere fra Premier League på topp-ti-listen, og én av dem er keeper. Men de har til salt i grøten de også, bevares.

Verdens femte best betalte fotballspiller i verden jobber for Liverpool og heter Mohamed Salah. Han tjener drøyt 300 millioner kroner i året.

Manchester Uniteds Paul Pogba følger på 6. plass med snaut 300 millioner kroner. Griezman, Bale og Lewandowski er de neste på listen. På 10. plass finner vi verdens best betalte keeper, Manchester Uniteds David de Gea håver inn rundt 220 millioner kroner. Igjen, dette er altså hva de tjener på ett år. Man kan jo undres; når har du nok penger?

Les kommentar: «De aller fleste fotballspillere er totalt uegnet som forbilder»

Det er enkelt å bli opprørt over disse enorme summene. For det er altfor mye penger for én person og i hvert fall umulig å bruke opp. Jeg tror også det følger stor makt med disse pengene. Med den makten blir også en normal tilværelse med hverdagslige problemer ganske så fjern. Når du kan betale deg ut av alle bekymringer endres også holdningene dine til livet og andre mennesker.

Les også: «Tett på Grorud»: Plankekjøring, hurtigtast og trikketips

All den tid fotball er et lagspill, er det en slags sosialisme i bunnen av selve spillet. Én for alle, alle for én. Vi heier, du vinner og alle feirer, sammen. Med hundrevis av millioner inn på konto i løpet av et år, er spillerne ikke lenger «one of us».

Foto: Espen H. Rusdal
Foto: Espen H. Rusdal

De gigantiske summene har ødelagt fotballen for meg. Jeg har kjøpt en fotballdrakt eller to i mitt liv. Dog har jeg sluttet å ha navn på ryggen. I stedet ber jeg om nummer 11 og teksten Eleven på ryggen. Jeg heier heller på alle de elleve trøyene som til enhver tid er utpå der. Spillere derimot, de klarer jeg rett og slett ikke å sympatisere med lenger. Særlig ikke når du ser at mange av dem som er desidert minst sympatiske også hever de største lønningene.

Fotballstjerner spiller ikke lenger for drakten og klubbemblemet, men for pengene som raser inn på konto hvert minutt døgnet rundt. Og jeg, jeg heier ikke lenger på spilleren, utpå gresset, men på emblemet og drakten.

Les også: Dette er nytt i Premier League denne sesongen