De ansatte hadde rett hele tiden. Hvorfor lyttet man ikke?

De ansatte hadde rett hele tiden, sier direktøren ved Sykehuset Østfold. Det må hele Sykehus-Norge lære av.

Så kom det svart på hvitt det mange har visst lenge. Sykehuset Østfold, som hadde korridorer fylt med pasienter etter åpningen, har nå fått sin evaluering. Denne ble presentert på styremøtet til Helse Sør-Øst forrige uke, og er relevant langt utenfor Østfold-området. Den er nemlig ikke nådig. Den slår fast det som sykehusdirektør Hege Gjessing sa til NRK denne uka: De ansatte hadde rett hele tiden.

Sykehuset ble bygget for trangt. De måtte sende folk ut raskt, og kommunene hadde ikke mulighet til å ta hånd om såpass syke pasienter. De ansatte hadde advart, men ble ikke hørt.

Gjessing utdyper overfor Dagsavisen og Demokraten: Man var nok i planfasen for ambisiøse med tanke på hvor mye man ville klare å effektivisere. Det kan virke sånn i ettertid.

Konsekvensen av at man ikke hørte på de ansattes varsler om at sykehuset ville bli for trangt, er at mange pasienter har fått en dårligere opplevelse ved sykehuset. Nå må man også spa opp penger til å utvide sykehuset. Det blir ikke billig.

– Det er en skandale når man bruker så mange milliarder på sykehusbygg uten å klare det enkleste, som er å lage det stort nok. Her trengs en oppvask, sa stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) til NRK onsdag.

Toppe har helt rett. Man må ta lærdom av skandalesykehuset Østfold. Når du bygger nytt sykehus, må du bygge stort nok. Det høres selvsagt ut, men det er ikke det.

Hege Gjessing var ikke sykehusdirektør ved Østfold da sykehuset ble bygget. Det var Just Ebbesen, som trakk seg da uroen ved sykehuset var som verst. Nå har han hånden på rattet i byggingen av det nye Oslo Universitetssykehus. Også her har effektiviseringen som er lagt til grunn og størrelsen på byggene vært noe de ansatte har vært urolige for. Men prosjektet får gå sin gang, og nå er forprosjektene til Nye Aker og Nye Rikshospitalet å vente i november. Samtidig kommer utredninger om det nye sykehuset og smittevern i kjølvannet av covid-19, og utredning av organiseringen av akutt- og traumetilbudet.

Tidsaspektet er kritisk, mener Helse Sør-Øst. Utbyggingen er langt på overtid, og man må komme igang. Faren er at man stresser gjennom prosjekter som kan gi oss sykehus som ikke tilfredsstiller behovet til Oslo-området.

La oss spole tilbake tiden, til da Akershus Universitetssykehus (Ahus) sto klart. Om det var mange korridorpasienter på Sykehuset Østfold, var det i hvert fall mange på Ahus. Det var en skandale. Bygg for all del stort nok akuttområde, sies det nå ved sykehuset når man spør hva Oslo Universitetssykehus (OUS) bør lære.

Men hvordan skal vi ha tillit til at det faktisk tas lærdom? Den siste tida har det pågått en dragkamp mellom Helse Sør-Øst og Ahus om hvor mange sykehusplasser de kan sette av til en samling av psykisk helsevern. Samme dragkampen var det knyttet til beleggsprosenten for Nye OUS, før Helse Sør-Øst gikk med på å senke den noe.

Vil Helse Sør-Øst bygge for smått? Neppe. Men de skal tross alt bygge ganske mye i årene framover. Så mye skal de ha råd til at ansattes styrerepresentanter har fått protokollført en bekymring for den økonomiske langtidsplanen. Det høres kanskje litt tørt ut. Og det er fortsatt et stykke unna i tid. Men vi kan stå overfor en større krise i sykehussektoren på Østlandet hvis flere byggeprosjekter blir realisert med for djerve effektiviseringsmål. På godt norsk: Vi kan få store problemer hvis flere sykehus blir bygget for små. Skal det unngås, må de ansatte lyttes til, utover at de får en ekstra protokolltilførsel. Ellers kan det komme mange stygge evalueringsrapporter framover.