Da vikingene oppdaget Amerika

Equinors berserkergang i vest er en skandale, men slett ingen nyhet.

«Helge Lund har fått overlevert en rekke spørsmål, men ønsker ikke å gi noen kommentarer».

Dagens Næringsliv, lørdag 9. mai 2020

Statoils tidligere konsernsjef, mannen som av Aftenposten ble omtalt som en «en helt vanlig wonderboy» da han fikk jobben i 2004, holder stilen. Ingen eller dårlig informasjon er hans strategiske førstevalg.

Etter ti år – de liker runde tall disse toppgutta, som oljefondssjefen som annonserte sin avgang da pengebingen var fylt med 10.000 milliarder – ble Lund klappet ærbødig ut. Som en skaper av verdier for Norge.

Les også: Spår Equinor-sjefens avgang: – En blir jo litt flau

En god og markant leder av Statoil, sa statsminister Erna Solberg om den tidligere Høyre-rådgiveren.

Det har gått ei uke siden Dagens Næringsliv satte dagsorden med sin 16 sider lange sak om Statoil/Equinors USA-eventyr. Avisas journalister hører til fagets beste fortellere, og denne lørdagen kunne de brette ut en historie om en selskapskultur som man trodde – eller i det minste håpet – at kun hørte hjemme i fiksjonen.

Historien om Equinor i vesterled hadde alt, og ikke minst det lille poenget om at testosteronfesten hadde kosta det statlige norske oljeselskapet 200 milliarder kroner.

Historien har sjokkert hele Norge og det politiske miljøet.

DN har snakket med et medlem av selskapets eget styre som ikke har visst, som ikke har forstått, at selskapet gjennom 20 år har tapt vanvittige beløp i USA.

Den ferske olje- og energiministeren Tina Bru (H) har måttet ta på seg den forskrekkede minen. Men måtte samtidig innrømme at hun ikke ennå hadde hatt noe møte med Equinor, den statseide oljegiganten, landets aller viktigste selskap, hoffleverandør av milliarder til det norske fellesskapet.

Er det ikke overraskende at det å snakke med ledelsen i selskapet den norske velferden er tuftet på ikke er det første man gjør som ny oljeminister? Selv om det bryter med rytmen for de to møtene som er lagt inn i kalenderen i året mellom politisk ledelse og Equinor.

Jeg bare spør. Men altså, for dem som har villet se, var ikke saken i Dagens Næringsliv egentlig en nyhet.

Helge Lund arvet i 2004 et selskap som var tvunget på børs av en new public management-manisk Jens Stoltenberg i ny blådress. 18. juni 2001 ble Statoil notert på Oslo Børs. Børsnoteringen skulle få ned kostnadene og hente inn kapital. Lund skulle ta selskapet ut i verden, Statoil skulle opp i eliteserien. Men kom seint til festen.

Les også: Tangen-saken: «Denne sfæren er vanskeligere å få øye på for brysomme journalister»

Etter åtte år begynte strategien å slå stygge sprekker. I mars 2014 kom Finanstilsynet med krass kritikk av Statoils måte å føre 2012-regnskapet sitt på. Det var problemer knyttet til Statoils virksomhet i Nord-Amerika. Og tilsynets innvending ble sett på som oppsiktsvekkende i bransjen.

Praksisen frustrerte også finansmiljøene. Selskapet blanda kortene. Rapporteringen var svært uryddig. Til Stavanger Aftenblad sa analysesjef Anne Gjøen i Handelsbanken: «Vi har overvurdert hva Statoil vil tjene internasjonalt. Vi får altfor lite informasjon og klarer ikke å skille virksomhetene Statoil har i utlandet fra hverandre».

«Vi etterlyser større åpenhet og mer detaljer rundt selskapets økonomiske resultater i Nord-Amerika», sa en annen.

Problemene druknet i milliardene fra Nordsjøen. Analytikerne forsto ikke hvor pengene kom inn og hvor de forsvant ut.

Da Lund trådte inn i selskapet, lukket han også døra etter seg. En åpenhetskultur ble borte, skal vi tro Stavanger Aftenblad, som følger vårt nasjonale oljeselskap og næringa tettere enn noen.

På lederplass på samme tid skrev de: «Statoil er blitt merkbart mer lukket etter børsnoteringen i 2001 og særlig at Helge Lund tiltrådte som øverstkommanderende i 2004. For medienes del betyr det blant annet at man ofte møter en vegg av kommunikasjonsrådgivere når man prøver å få selskapets ledelse i tale».

Dagens toppsjef Eldar Sætre har sittet i konsernledelsen siden 2004. 

Han var finansdirektør da lommeboka ble endevendt i USA. «Vi hadde utfordringer på kostnadskultur», innrømmer han nå. Det burde kanskje være hans «famous last words», for å holde oss i USA. Han har nå lovet mer åpenhet om tall, snart ti år etter at det først ble påpekt.

Samme vinter som Statoil ble tatt i kluss med rapporteringen, hadde selskapet annonsert at de måtte kutte kostnader på grunn av dyre utenlandseventyr. Men børskursen fortsatte å stige.

Markedet visste jo ikke helt hvordan det sto til. Men Lund var untouchable, han kunne jo vise eierne, staten, at selskapet økte i verdi og at det under hans kontroll hadde steget fra 189 milliarder til rundt 500 milliarder. Fram til september hadde aksjen steget med 23 prosent, bare i 2014, og var historisk høyt priset. Noen uker senere kom beskjeden om at Helge Lund ga seg. På topp, selvsagt.

Bare aksjekursen stiger, får et selskap som regel gjøre som det vil. Lund gjorde som han ville i ti år.

Kostnadsukulturen han bygde, den kontroversielle satsingen på oljesand og skiferolje som selskapet ikke hadde kompetanse på? Pengene kom inn i statskassa. Verdiene steg. At milliardene kunne og burde vært flere, brydde ingen seg om. Norge ble steinrike under Lund. Man stiller ikke brysomme spørsmål da.

Bare oljearbeiderne jublet da Lund gikk til fantasilønn i utlandet. Fagforeningslederen fortalte at «oljearbeidarar heiser flagg, og feirar Helge Lund sin avgang i Statoil».

Les også: «Den største arbeiderulykken i Norge. Likevel hadde jeg aldri hørt om den!» (Dagsavisen+)

Men at så mange nå slår ut med hendene og er sjokkerte, er flaut. «Visste ikke» går det ikke an å gjemme seg bak.

Det eneste man kan si med troverdighet er «ville ikke vite». Selv om Equinors regnskaper var vanskelige å forstå, var det likevel tall og info nok i omløp til å danne seg et bilde: I januar 2015, rett etter at Lund gikk av, skrev Nettavisen at «Helge Lund kan koste Statoil 50 milliarder».

I desember 2016 kom det meldinger fra selskapet om tap på rundt ti milliarder i Nord-Amerika. Et par måneder senere annonserte selskapet at de tok et tap på 19 milliarder der. Investering etter investering falt. USA-tapene ble i medier summert til 75 milliarder kroner ved starten av 2017. Siden er det skrevet spaltekilometer. Forfattere som Aage Borchgrevink og Eivind Trædal har skrevet bøker om de svimlende tapene.

Visste ikke? Mange har ikke stilt spørsmålene de burde. Og ikke fulgt med i timen. Det er bare én ting som er pinligere i denne skandalen: At Helge Lund ikke vil kommentere sitt eget verk. Det er rett og slett uanstendig.