Da IOC valgte Kjøll

IOC (den internasjonale olympiske komité) fikk en avgjørende betydning for at Berit Kjøll ble ny idrettspresident. Er det greit?

Kristin Kloster Aasen er ikke Norges representant i IOC, men IOCs representant i Norge. Og gjennom det norske regelverket hadde da den internasjonale olympiske komité en automatisk plass i det norske idrettsstyret. Det ga uttelling!

Kloster Aasen (altså IOC) gikk ikke inn for valgkomiteens enstemmige forslag om å innstille Sven Mollekleiv som ny president. Hun gikk tvert imot aktivt ut og støttet Berit Kjølls kandidatur.

Er det IOC-representantens oppgave å involvere seg i den norske avstemningen? Er det logisk at hun hadde stemmerett? Uten hennes stemme kunne valget fått et annet utfall.

Kloster Aasen er en dyktig og erfaren idrettsleder som har gjort en solid jobb i idrettsstyret før hun overtok etter Gerhard Heiberg i IOC. Men det er de formelle posisjonene som blir mildt sagt problematisk i det norske idrettsdemokratiet.

Tirsdag kunne VG og Dagens Næringsliv fortelle om Kjølls bruk av kommunikasjonsbyråer i sin valgkamp. Det er ikke ulovlig. Men det var nettopp bruken av ekstern hjelp det forrige idrettsstyret undet Tom Tvedt ble kritisert for.

Slik framstår Kjøll som næringslivets kvinne inn i idretten. Hun kan gjøre en strålende jobb. Men de som velger henne, bør vite hvem de stemmer på. Hadde hun vunnet hvis forsamlingen visste om hvilket apparat hun benyttet?