Da capo, Italia

Det er kaos i italiensk politikk. Du har kanskje hørt det før, og nok en gang kan landet få en statsminister fra ytre høyre.

«Kaos» og «regjeringskrise». Ordene har preget italienske medier den siste uka, etter at regjeringspartiet Ligaen forrige uke fremmet mistillitsforslag mot statsminister Giuseppe Conte. For landets beste må et nyvalg holdes raskt, sa Ligaen, som ledes av innenriksminister Matteo Salvini.

Dagen før hadde regjeringspartnerne i Femstjernersbevegelsen stemt nei til en kostbar jernbanestrekning mellom Torino i Italia, og Lyon i Frankrike. Ligaen har kjempet for strekningen, som er delvis EU-finansiert. Men konflikten mellom de to partiene koker ikke bare ned til et nei til toglinja.

I mange måneder har det gått spekulasjoner på om Salvini og hans innvandringskritiske ytre høyre-parti kom til å bryte med koalisjonspartneren og be om nyvalg. Partiene har kranglet om alt fra skattepolitikk og EU, til hvem som har fått mest oppmerksomhet i mediene. Den økonomiske veksten i Italia stagnerer, og høy ungdomsledighet og gjeld bidrar til den politiske uroen.

Salvini har nå sett sitt snitt til å lansere seg selv som statsministerkandidat. Selv om Ligaen har klatret jevnt på meningsmålingene er Salvini fortsatt en kontroversiell og polariserende politiker. Partiet hans har alltid stått sterkest i Nord-Italia, og løfter om mer selvstyre for den rikere delen av landet har ikke falt i god jord i sør. Likevel sikret Ligaen tidligere i år seieren i flere kommuner i sør i valget på nytt EU-parlament.

På øya Lampedusa ble Ligaen største parti. Det er stedet der mange tusen flyktninger og migranter har ankommet Europa via sjøveien de siste åra. Infrastrukturen på øya er under enormt press, og Salvini har slått seg opp med løfter om en streng linje overfor både migranter og redningsskip. Han har blant annet fått gjennomslag for rekordhøye bøter for skip hvis de trosser forbud mot å anløpe italienske havner etter å ha reddet migranter i havsnød.

Ikke ulikt USAs president Donald Trump benytter Salvini seg av sosiale medier for å spre budskapet sitt. Et sterkere Italia og italienere først er blant slagordene. De kombineres med utfall mot meningsmotstandere, men også hele folkegrupper, deriblant romfolk.

I sommer har Salvini lagt inn enda mer innsats i sør, der Femstjernersbevegelsen ble klart størst ved fjorårets valg. Strandturer, DJ-oppdrag og valgkamparrangementer skal trekke nye velgere. Samtidig har protester ventet ham mange steder. «Dra din vei» og «Mennesker først» har prydet flere plakater der innenriksministeren har reist.

Selfier med fans på den ene sida og demonstrasjoner på den andre viser at det langt fra er sikkert at Salvini blir Italias neste statsminister.

Midt i ferien ble politikerne tvunget tilbake til Roma for å diskutere saken. Etter flere møter i nasjonalforsamlingen denne uka kom det fram at Salvini ikke får det som han vil med det første. Femstjernersbevegelsen, Det demokratiske partiet (PD) og venstrealliansen Liberi e Uguali (Frie og like) gikk sammen om å blokkere for Salvinis ønske om å holde mistillitsvotum allerede i går.

Opposisjonen har jobbet på spreng for å finne alternativer, og alt fra nye samarbeid til en teknokrat-regjering er luftet som muligheter. Det er ennå ikke klart hva det hele ender med. 20. august skal statsminister Giuseppe Conte møte i nasjonalforsamlingen for å forklare seg. Etter det blir det kanskje tydeligere hva som vil skje.

Enn så lenge er dette et nytt eksempel på det politiske kaoset som flere ganger har preget Italia. Ikke bare har de byttet statsminister oftere enn de fleste andre siden andre verdenskrig. Det er også landet som har gitt Silvio Berlusconi den ene sjansen etter den andre.

Men misnøyen med etablerte partier, politisk stillstand og hyppige utskiftinger av regjeringen har satt sitt preg på italienerne. Noen ser en frittalende politiker som Matteo Salvini som løsningen. Andre frykter for holdningene Ligaen-lederen og følgerne hans sprer.

Rasistisk motivert vold har økt de siste åra, og hatretorikken sprer seg i Italia. Det er skummelt, særlig når mannen som vil bli ny statsminister, avviser at han selv kan ha noe av skylda når noen forsøker å stille ham til ansvar.

Det oppløftende er at gitt den italienske trenden, er det stor sjanse for at en eventuelt Salvini-ledet regjering ikke vil bli langvarig. Men det krever mer samling av opposisjonen enn hva de har klart de siste åra. Hvis ikke starter alt bare forfra enda en gang.