Kommentar

By mot bygd

Det ulmer på grasrota i Distrikts-Norge.

Det var reformene til Erna Solbergs Høyre/Frp-regjering som i 2013 tente gnisten. Senterpartiet ble den store valgvinneren i 2015, 2017 og 2019. Ap-slagordet «By og land, hand i hand» fenger ikke lenger.

Nå er det by mot bygd.

Les også: Støre har satt seg hårete mål: – Den aktive næringspolitikken skal gjenreises

Polariseringen øker, og Arbeiderpartiet kommer i en spagat mellom Sp i store deler av landet og Miljøpartiet De Grønne spesielt i Oslo.

På en konferanse i Stjørdal onsdag meldtes det om at et distriktsopprør er på gang.

Rettere sagt: Det er flere opprør som har forskjellig grobunn. Men disse opprørene har det til felles at det handler om dragkampen mellom sentrum og periferi. Sentraliseringen og fraflyttingen fra distriktene har pågått i årevis under forskjellige regjeringer.

Det nye er at Høyre/Frp-regjeringen bar ved til varmen med ulike reformer. Ett eksempel er politireformen som ikke ble noen nærpolitireform. Det virket snarere mot sin hensikt å sminke den med betegnelsen «nær».

Og her var det Senterpartiet som ble det klareste opposisjonspartiet.

Sp vant valg etter valg. Valgforsker Anders Todal Jenssen poengterer at Sp i 2017 økte mest utenfor kjerneområdene. Det er et tegn på at distriktspolitikk blir mer enn å hjelpe typiske utkantkommuner. Men Sp kommer likevel til å spille på tradisjonelle strenger, altså dyrke konflikten mellom by og bygd.

Sp-forslaget om bygdevekstavtaler som supplement til de etablerte byvekstavtalene i så måte svært talende. Det innebærer at byene må gi fra seg 12 av de 60 milliardene som nå er forbeholdt byene.

Distriktspolitikk er så mangt. Landbrukspolitikken bidrar til bosetting over hele landet.

Les også: «Du kan glemme gratis skolemat og AKS for andre og tredje trinn – her skal det kuttes»

Den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften drar i samme retning. Gode veier pluss utbygging av bredbånd og 5G-nett er også viktig. Men aller viktigst er tilgang på attraktive arbeidsplasser, offentlige så vel som private. Distriktskommunene må få sin økonomiske del av verdiskapningen.

Det samme gjelder skatt eller avgift fra bruk av natur til fiskeoppdrett, vannkraft og vindkraft. Videre handler det om følelsen av å bli glemt. Det hører med til historien at innbyggere i småkommuner har mindre tillit til rikspolitikere enn sine lokalpolitikere.

Etter «Sp-sjokket» i 2017 har plutselig alle partiene blitt opptatt av distriktspolitikk, riktignok på forskjellig måte. Arbeiderpartiet nedsatte et eget utvalg for å meisle ut ny distriktspolitikk, uten at det synes å ha hjulpet på oppslutningen i de aktuelle områdene.

Høyres svar ble å utnevne Linda Hofstad Helleland til distriktsminister.

Det synes klart at distriktspolitikk kommer til å stå mer sentralt enn tidligere i neste års valgkamp. Dette blir hjemmebane for Senterpartiet. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kan smile bredt hele veien til valglokalet.

Mer fra Dagsavisen