Budskap som vil være der for alltid

Ordene som var skrevet av Hans Kristian Amundsen og framført av vår daværende statsminister, finnes i boka «Vi er et lite land, men et stort folk». Den ble heldigvis fullført av Hans Kristians enke Karen Marie Berg og hans tidligere sjef, Jens Stoltenberg, da forfatteren falt om og døde under en joggetur i fjor sommer.

Det er en fin liten bok, med talene etter 22. juli og tankene bak, som gir meg klump i halsen nærmest uansett hvilken side jeg åpner. Denne uka, etter sist helgs meningsløse masseskytinger i USA, åpnet jeg den igjen. Meningen var å skrive en tekst om forskjellen på de ord Amundsen og Stoltenberg valgte målt mot den retorikk USAs president Donald Trump fører.

I stedet ble jeg sittende og lese om den siste begravelsen, den siste talen etter 22. juli, framført 18. august for åtte år siden til ei jente som ble røvet fra en familie jeg kjenner godt. Jeg har sett deres smerte og savn i alle disse årene. Elisabeth Trønnes Lie ble fulgt til graven sist av ofrene for at storesøster Cathrine, som også ble skutt på Utøya, skulle kunne delta. Hans Kristian beskrev tapre Cathrine og resten av den flotte familien som sto igjen med fine, verdige ord. Og han traff så godt med ordene om Elisabeth og tankene bak formuleringene at jeg vil gjenta dem her også i den kontekst at USA nettopp har opplevd masseskyting nummer 250 og 251 hittil i år.

«Dernest må en minnetale inneholde håp. Livet må ikke ha vært forgjeves. Hva står igjen? Også håpet må formuleres presist. I Halden var det ikke vanskelig. Jo mer jeg lærte om Elisabeths korte liv, desto tydeligere var det at hun lyste godhet på en oppsiktsvekkende måte», skriver Hans Kristian i boka. I talen til Elisabeth ble det formulert slik: «Så mye godhet lar seg ikke viske ut. Elisabeths navn vil for alltid lyse på livets tavle».

Etter ei uke så tungt preget av det meningsløse i flere titall nye ofre for gale menns våpen i El Paso og Dayton i USA, var det fint å kunne ty til Hans Kristian Amundsens og Jens Stoltenbergs ord. Twitter-meldinger fra Det hvite hus gir ikke det håpet som Hans Kristian så klokt slo fast at man trenger i slike stunder. Som Jens Stoltenberg selv sa i minnetalen til sin nære venn for nøyaktig ett år siden, at Hans Kristian satte ord på budskap som vil være der for alltid. Når jeg leser den amerikanske presidenten, gir det sjelden håp og altfor ofte frykt når man tenker på at budskapene kan være der for alltid.

Derfor valgte jeg i dag Hans Kristian Amundsens ord foran Trumps. God fredag!