Kommentar

Bomtur utenlands

Oljeselskapet Equinor har ikke hatt suksess i utlandet. Skal vi tro Dagens Næringsliv, er det snarere tvert om.

Finansredaktør Terje Erikstad i DN tar selvkritikk. Da daværende Statoil kjøpte Hydros oljedivisjon i 2006, skrev Erikstad at selskapet måtte bli stort og satse internasjonalt.

«Det burde jeg ikke gjort», skriver finansredaktøren i dag.

Norske Equinor (tidligere Statoil) har investert 800 milliarder kroner i utlandet med en avkastning på nær null. Det er, litt spissformulert, konklusjonen i en analyse fra John Olaisen i meklerselskapet ABG Sundal Collier.

Equinor er i dag på plass i 30 land, og 40 prosent av selskapets produksjon av olje- og gass foregår i andre land. Det er på norsk sokkel Equinor tjener penger, som deretter i stor grad ender opp i det norske folkets oljefond.

Equinors Torgrim Reitan er slett ikke enig i at selskapet gjør det så dårlig internasjonalt som analysen til John Olaisen indikerer.

Reitan viser til at avkastningen er høyere enn konkurrentenes. Equinor har også vært gjennom en tung investeringsfase. Reitan karakteriserer den internasjonale virksomheten som en «svært lønnsom og verdifull del av selskapet». Ham om det. Her er det tydeligvis andre eksperter som regner på en annen måte.

Statoil tjente riktignok gode penger internasjonalt i flere år, men etter 2008 har denne virksomheten vært en økonomisk fiasko.

Hovedårsaken til at det har gått så veldig dårlig internasjonalt de siste ti årene, er investeringene på land i USA. Her var det tørt land i økonomisk forstand.

Equinor tapte store penger på utenlandsprosjektene som Helge Lund startet da han var konsernsjef. Equinor har nylig solgt seg ut av oljefeltet Eagle Ford i USA, og under dagens konsernsjef Eldar Sætre har selskapet ikke tatt en eneste investering av betydning i USA.

Her er det på sin plass å minne om historien. Sommeren 1972 vedtok Stortinget å opprette et statlig norsk oljeselskap.

Statoil spilte i starten en svært sentral rolle både politisk og forretningsmessig i utviklingen av det som etter hvert ble det norske oljeeventyret. Men også private internasjonale aktører var allerede da aktive på norsk sokkel.

Det hører med til oljehistorien at det var private Phillips som fant det første drivverdige funnet før jul i 1969.

Statoils overtakelse av operatøransvaret på Statfjord 1. januar 1987 ble en symbolsk milepæl for Statoil.

Nesten samtlige offshoreansatte og store deler av Mobils landorganisasjon ble nemlig overført til Statoil. Men tidene forandret seg, og myndighetene måtte etter hvert holde en armlengdes avstand til Statoil for ikke å bryte med internasjonale konkurranseregler.

Statoil ble også vingeklippet gjennom et forlik hvor selskapet ble strippet for omfattende eierrettigheter på norsk sokkel. Staten tok direkte over dette eierskapet.

Den norske staten eier i dag 67 prosent av Equinor. Selskapet ble børsnotert og delprivatisert sommeren 2001.

En viktig begrunnelse fra Jens Stoltenbergs første regjering var nettopp å gi Statoil muligheter til å ekspandere utenlands. For å gjøre historien komplett, bør vi ta med at Statoil fusjonerte inn halvstatlige Hydro, som da allerede var stor utenlands.

Det er mange eksempler på engasjementer internasjonalt hvor Statoil enten har svidd fingrene eller gått skoene av seg. Verst er nok involveringen i korrupsjonen som ble avslørt i 2003.

Lukrative honorarer til en iraner førte til at toppsjef Olav Fjell og styreleder Leif Terje Løddesøl måtte gå av. Investeringene i canadisk oljesand er også en kontroversiell virksomhet som vil henge ved Statoil/Equinor.

Equinor skal først og fremst tjene penger, og politikerne skal ikke detaljstyre selskapet. Men det bør likevel være mulig å føre en offentlig, og dermed politisk, debatt om hva som er smart.

Aage Borchgrevink, som har skrevet bok om Equinors historie, ønsker at det settes ned et offentlig utvalg som ser på Equinors ulike investeringer utenlands. Det kan være en god idé å få eksperter til å komme med en uhildet vurdering av både de økonomiske og etiske sidene ved dette engasjementet.

Det er grunn til å minne om at vi står overfor et selskap der staten eier to tredeler. Men allerede nå er det på sin plass med følgende enkle råd: Skomaker, bli ved din lest.

Mer fra Dagsavisen