Bompenger har skapt panikk

Aftenposten offentliggjorde i midten av februar en meningsmåling der velgerne var spurt om hvilke saker som vil være viktigst for dem ved kommunevalget i september. Tre temaer utmerket seg som de viktigste: Skole, helse og eldreomsorg. Innvandring, som var den saken flest nevnte i valgundersøkelsen i 2017, havnet langt nede på lista. Hadde det blitt gjort en tilsvarende undersøkelse i dag, ville trolig skole, helse og eldreomsorg fortsatt kommet høyt opp. Men bompenger, som aldri har vært nevnt i en eneste undersøkelse tidligere, hadde trolig også vært på topp. I alle fall hvis vi skal tro den massive medieomtalen av det såkalte bompengeopprøret og den politiske panikken som har meldt seg blant partiene i opprørets kjølvann.

«Alle» vil nå ha bompengebetalingen ned eller fryse takstene. «Alle» mener at pengene bør kreves inn på en annen måte enn gjennom bomstasjoner. Veiprising der man betaler for hvor langt man kjører, når man kjører og hvor man kjører, er framtidas modell. Det er ingen tvil om at det er en mer fornuftig ordning enn bomringer over hele landet.

LO har lansert en original vri. Fellesforbundets leder Jørn Eggum, LO-leder Hans Christian Gabrielsen og Fagforbundets leder Mette Nord gikk tirsdag ut i VG og ba om utredning av en ordning med veiprising der lønn, antall kjørte kilometer og bosted bestemmer hvor mye man skal betale i bompenger. Det er etter deres mening et bompengesystem med sosial profil. Dagens modell treffer fattig og rik blindt. Millionærer betaler det samme som folk med vanlig lønn. LO-ledernes forslag er godt ment, men kanskje ikke så godt tenkt. Alle flate avgifter, som flyavgift og elavgift, treffer blindt. Hvorfor skal grensen gå ved bomringen?

Det gjør selvfølgelig inntrykk når et parti som kaller seg Folkeaksjonen nei til mer bompenger ifølge meningsmålinger nå er det største partiet i Bergen og i den sammenslåtte kommunen Alver i Nordhordland. Bompengemotstanden er ikke bare et vestlandsfenomen. På TV 2s kommunevalgbarometer for hele landet fikk nei til bompengepartiet 3,5 prosent. Partiet var større enn Venstre som fikk 3,4 prosent.

Men det går an å forholde seg til fenomenet uten å få panikk. I stedet for å løpe fra ansvaret for ordningen med bompenger som alle partier, med unntak av Frp, har vært for, kunne partiene ha argumentert for hvorfor det er riktig at brukerne betaler og at avgiften er nødvendig for å redusere biltrafikken av hensyn til miljøet og klimaet.

Frp skjelver mest. Partiet forstår at det har tapt eierskapet til bompengemotstanden. Og når innvandringen, som har vært partiets viktigste sak, har mistet sin gamle mobiliseringskraft, ser det ikke lyst ut for Frp foran kommunevalget.

Det var bakgrunnen for at Carl I. Hagen kunne få landsmøtet med på sitt forslag om å rive bomringene ved å plyndre oljefondet. Vedtaket er like urealistisk som Frps løfte foran stortingsvalget i 2013 om at det ville bli slutt på bompengene hvis Frp kom i regjering. I stedet for å gå ned har bompengeinntektene økt fra 8 til 13 milliarder i Frps regjeringstid. Antallet bomstasjoner har gått opp fra 170 til 309.

Det kommer mer. Regjeringsplattformen Siv Jensen står på har ikke noe forbud mot nye bomringer. Tvert imot. I statsbudsjettet er det riktig nok lagt inn symbolske 200 millioner kroner for å fjerne noen lokale bomstasjoner. De skulle vekk likevel.

Regjeringens og Frps veipolitikk hviler på bompenger som viktig inntektskilde. Uten bompenger må samferdselsminister Jon Georg Dale droppe planer om flere nye veier. Det vil han selvfølgelig ikke. Dale tar en omvei med forbud om at kommunene kan øke bompengeinntektene hvis samferdselsbudsjettet skulle sprekke. Byrådet i Oslo ber derfor Dale droppe den planlagte E18 mellom Lysaker og Asker. Det vil ikke samferdselsministeren som nylig sto fram på TV og forsikret om at regjeringen hadde funnet flere penger til dette prestisjeprosjektet.

Finansminister Siv Jensen vet tydeligvis ikke sin arme råd. Hun har derfor innkalt til krisemøte i regjeringen. Aldri før har et regjeringsparti i krise offentlig bedt om hjelp fra de andre regjeringspartiene.

Jeg er spent på hva som kommer ut av krisemøtet. Regjeringen er splittet. Det er bare Frp som prinsipielt er mot bompenger. De andre partiene er nå i villrede. I det minste bør det komme en utredning om veiprising. Om en utredning vil stagge opprørene, er mer tvilsomt. Men regjeringen må holde fast ved prinsippet om at folk må finne seg i å betale for å kjøre bil.

Det blir i alle fall krise hvis bompengene blir hovedsaken i valgkampen. Valg er for alvorlig og viktig til å bli ødelagt av et meningsløst «bompengeopprør».