Illustrasjonsfoto

Bommer igjen

Hvem er politikerne mest opptatt av før valget? De med stemmerett og bil.

Hva som skal stå i denne spalten blir ikke avgjort før i siste liten før deadline. Eller litt etter deadline, som er en alminnelig oppfatning på desken. Mens jeg sitter her og tenker, så kommer det en tilsynelatende endeløs rekke av streikende skoleunger marsjerende forbi sju etasjer nedenfor, og forstyrrer arbeidsroen med høylytte slagord mot politikernes unnlatelsessynder på miljøfeltet.

Voksne med mer erfaring og vett, de bruker energien sin på å aksjonere mot bompenger. Dette er som kjent det stikk motsatte av miljøtiltak, men se hvem politikerne er mest opptatt av, nå som det bare er fire måneder igjen til neste valg? Ikke overraskende de som har både stemmerett og bil. Politikerne håper i det lengste at barna kommer til å ta til fornuft når de blir voksne og oppdager det forsmedelige i at det koster penger å kjøre rundt og rundt hele tida. Jeg kjører barn både her og der, og bomstasjonene vi passerer bekymrer dem virkelig ikke det miste!

Seks uker er gått siden sist jeg omtalte den opphetede bompengedebatten her i spalten, og se som den har tatt av siden. Riktignok ikke i den retningen jeg hadde håpet. Snarere tvert imot. Men aksjonene har sine positive sider. Det mest rørende argumentet mot nye bomstasjoner er at det rammer urettferdig når fattig og rik skal betale like mye for hver passering. Endelig har folk flest forstått at ulikhetene i landet er for store. Når sykepleiere må betale like mye for en bompassering som aksjemeglere, selv om samfunnet verdsetter aksjemeglerne ti ganger høyere, da er det på tide å gjøre noe med bomsatsene.

I sin kamp for større rettferdighet vil den populære Folkeaksjonen Nei til Bompenger helst at utgiftene til nye veiprosjekter skal betales over skatteseddelen. Transportanalytikere i Urbanet Analyse har kommet til fram til at et par med to biler vil spare over 13.000 kroner i året med slik finansiering. Et par uten bil må riktignok betale nesten 10.000 kroner mer enn i dag. Dette kan også virke urettferdig i utgangspunktet, men da får disse bare skaffe seg en bil, eller helst to, slik at utjevningen i samfunnet kan fortsette.

Carl I. Hagen vil bruke oljefondet for å hjelpe bilistene. Olje for olje, der altså. At vi i det hele tatt har denne rikdommen, det er jo en ren bonus siden Hagen foreslo å selge den norske oljen til utlandet for 10 milliarder kroner i 1977. I dag er oljefondet 900 ganger mer verdt (advarsel: journalist har regnet selv), men dette er altså før rikdommene brukes på å kjøre til og fra butikken for å kjøpe et brød.

Selv har jeg bestilt service, EU-kontroll og skifte av registerreim til min egen bil mens jeg skriver dette. Jeg forsikrer ledelsen i avisa om at dette er ren research. Et par bompasseringer fram og tilbake til verkstedet kommer nemlig ikke til å merkes på de totale kostnadene i det hele tatt. Det mange bileiere først og fremst trenger hjelp til, det er å forstå hvorfor vi i det hele tatt har bil.