Blåøyde nordmenn

Brexit, handelskrig, børsfall, resesjonstegn i USA og Storbritannia og økonomisk nedgang i Tyskland. Det forteller en historie om en verdensøkonomi i ulage. Oppgangstida kan snart være over.

Det bekymrer ikke nordmenn flest. Det ser heller ikke ut til å bekymre sentralbanksjef Øystein Olsen som ikke vil avblåse en renteøkning han tidligere har varslet. Norges Bank vedtok i går å holde renta fast på 1,25 prosent. Banken mener det er usikkerhet om renteutviklingen framover. Det er likevel mest sannsynlig at sentralbanksjef Olsen trår til med en renteøkning senere i år. Vi må regne med enda dyrere boliglån.

Torsdagens Forventningsbarometer fra Finans Norge og Kantar TNS viser likevel en markant økning i nordmenns tro på de økonomiske framtidsutsiktene. Nordmennene gir mer eller mindre blaffen i den økonomiske uroen ute i verden. Vi er oss selv nok.

Til tross for optimismen, er det mange som sier at de vil kjøpe mindre elektronikk, møbler, boliger og reiser. Ønsket om å spare er også mer utbredt blant folk enn tidligere. Det kan være at klimabevisstheten har slått rot hos flere nordmenn enn tidligere. Skal kloden reddes fra klimakatastrofen må det forbrukes mindre. Det er også interessant at folk vil reise mindre. Flyskammen kan ha begynt å virke. Det er for tidlig å slå fast at blåøyde nordmenn begynner å se verden med grønne øyne, men det går an å håpe på at det er i ferd med å skje.

Graden av økonomisk optimisme varierer med politisk overbevisning. De som stemmer på regjeringspartiene – Høyre, Frp, Venstre og KrF – er langt mer optimistiske enn de som stemmer på de rødgrønne partiene. De blå velgerne er de mest blåøyde, for å si det slik.

Direktør Idar Kreutzer i Finans Norge synes det er overraskende at vår tro på landets økonomi framover ikke er blitt svekket fra forrige måling, spesielt med tanke på opptrappingen av handelskrigen mellom USA og Kina. «Det er mulig Ola og Kari Nordmann ikke tror at dette vil slå inn i norsk økonomi», sier Kreutzer.

Det er ikke bare mulig. Det er et faktum at Ola og Kari Nordmann stoler på at oljen vil redde oss hvis en økonomisk orkan skulle treffe landet. Sist gang det skjedde var under finanskrisen i 2008. Kombinasjonen av at Norges Bank satte renta kraftig ned og at Stoltenberg-regjeringen fulgte opp med oljepenger, reddet landet fra en økonomisk katastrofe.

Det er mulig at sentralbanksjef Øystein Olsen vil sikre seg et handlingsrom i tilfelle en kommende økonomisk krise, når han i motsetning til sine kollegaer i andre land, foreløpig holder fast på sin plan om renteoppgang. Er renta høy, kan den settes ned for å møte dårligere tider. Nærmer renta seg null, kan den ikke settes lavere. Veldig lav rente gjør at rentepolitikken ikke virker som våpen i kampen mot dårligere tider.

Det er likevel grunn til å forundre seg over at sentralbanksjef Olsen velger å gå sine egne veier i en situasjon med fallende renter over hele verden. Norsk økonomi er ikke så mye annerledes enn andre lands at vår rente kan frikobles rentemarkedet ute. Olsen tar derfor en sjanse hvis han holder fast ved sin renteplan. Hvis utsiktene for verdensøkonomien ikke bedrer seg betydelig til neste rentemøte i Norges Bank, får sentralbanksjefen et betydelig forklaringsproblem hvis han setter renta opp. Det er nok nå.

Sentralbanksjefen deler ansvaret for landets økonomi med finansminister Siv Jensen. De er ikke samkjørte. Olsen setter opp renta. Jensen bruker stadig mer oljepenger. Det henger ikke på greip. Det undergraver økonomien.