Bernie Sanders vs. Donald Trump?

Bernie Sanders er nå favoritt til å møte Donald Trump i en historisk duell. Men populær er ikke nok til å bli president.

Demokratenes nominasjonsvalg nærmer seg sluttspillet. Lørdag kan forhåndsfavoritt Joe Bidens skjebne avgjøres i Sør-Carolina, en stat det har vært ventet at han skulle vinne lett. Som Barack Obamas visepresident, har han nytt stor støtte blant de mange afroamerikanerne. Men lufta siver og siver ut av Biden-ballongen.

Skulle han klare skrape i land en seier i sørstaten lørdag, kan den påfølgende tirsdagen likevel banke lufta ut av ham.

For til uka er det den såkalte supertirsdagen. Da kan det hele avgjøres med valg i 14 stater. Bernie Sanders, den progressive senatoren fra Vermont, leder med 12 prosentpoeng på Biden i de nasjonale målingene. Han leder på målingene i begge de to mest avgjørende statene, gigantene Texas og California.

Les også: Bernie Sanders vinner på splittelse

Han er kjempefavoritt i landets mest folkerike delstat på vestkysten, der han leder suverent foran Biden, Mike Bloomberg og Elizabeth Warren på målingene. Løpet er definitivt jevnere i Texas, men Sanders leder.

Mest sannsynlig vil det være Sanders som står igjen når støvet har lagt seg. Vinneren av supertirsdag har uten unntak siden 1980-tallet blitt den nominerte kandidaten.

Kanskje kan mannen med de uendelig dype lommene, mangemilliardæren Mike Bloomberg, endre på dette. Han har allerede brukt nesten fem milliarder kroner på å kjøpe reklame, og virker villig til å fortsette å bla opp. Han har ikke stilt opp i noen av de første fire valgene, men satser alt på knock out tirsdag.

Han har fått juling i de TV-sendte debattene mellom Demokratenes toppkandidater som han har vært med i, men flere vanlige amerikanere får med seg TV-reklame-teppebombingen hans enn svak debattinnsats. En valgkamp på stereoider har sin egen dynamikk.

Skulle Bloomberg vinne fram med sine finansielle superkrefter, vil det være en katastrofe for presidentembetet. Da er vervet som verdens mektigste politiker helt faktisk til salgs.

Mulighet to for at vinneren tirsdag ikke blir Demokratenes førstevalg, er nettopp hvis tilhengerne til de andre og mer moderate kandidatene som etter tirsdag vil skale av, slutter seg om et moderat kompromiss som alternativ til Sanders. Men Sanders’ kampanje har til nå motbevist alle spådommer, alle eksperter og alle etablerte politiske sannheter.

Han har vært velgernes førstevalg i de tre første delstatsvalgene. Han henter inn mest i valgkampstøtte. Han har lykkes i å skape en bred grasrotbevegelse og han har mobilisert voldsomt blant ungdom og unge voksne. Dette avtegnet seg tydelig i Nevada sist da han vant blant hvite og latinske velgere, gjorde det best blant dem under 65 år og høstet støtte både til høyre og venstre i partiet, blant liberale og moderate velgere. Og hans kjernebudskap om gratis helsetjeneter for alle, klimautfordringene og økonomisk ulikhet har stor appell. Ikke minst har han troverdighet. Sanders har stått for det samme gjennom en lang karriere. Det bygger tillit. Og han er godt likt av den gjengse demokrat. Han vil ikke splitte partiet.

Onsdag kan kanskje kampen mot Donald Trump starte.

Paul Reyes, kommentator for CNN, oppsummerte denne ukas debatt slik: «Sølete, kaotisk og pinlig for nesten alle involverte». Demokratenes valgkamp har til nå nesten sjokkert med sin tone. Kandidatene står nesten avkledde igjen etter runder mot sine egne. Ferdig banka og ydmyket før møtet med Trump.

Likevel har det nesten vært pent og pyntelig målt mot republikanernes kappestrid i 2016 der bølla Trump sto igjen som vinner. Det offentlige ordskiftet, i politisk reklame og særlig på sosiale medier, er trukket ned i søla. Det politiske klimaet er ikke sunt med sitt aggressive, polariserende språk. Grensestolper er flyttet. Sanders’ støttespillere, de såkalte Bernie Bros, har fått kritikk for røffe metoder. Det er ikke til å komme utenom at enkeltelementer i en bred, folkelig bevegelse uten sentral styring, tråkker feil. Men det er all grunn til å stålsette seg for en lite verdig slåsskamp fram mot valget 3. november 2020. Sanders og Trump er begge sluggere. I hvert sitt hjørne av den politiske bokseringen.

Det viktigste for demokratiske velgere er å bli kvitt Trump. Kan den litt pussige fyren, den selverklærte sosialdemokraten, fra lille Vermont slå Trump? Nasjonale målinger tyder på at han kan det. De siste seks målingene i februar (ifølge Realclearpolitics.com) gir alle Sanders overtaket. Men det er jevnt: 4,4 prosentpoeng skiller. Det er mange tall i amerikansk politikk, men Sanders scorer såvidt bedre enn sine demokratiske konkurrenter mot Trump. Og viktigst enn så lenge, flertallet av demokratene tror Sanders er beste mann til jobben.

Det grunnleggende paradokset er uansett: Flest stemmer, status som mest populær, spiller ingen rolle, bare spør Hillary Clinton, hvis ikke Sanders kan avgjøre i de viktige vippestatene. Kan Sanders slå Trump i det famøse rustbeltet? I de tradisjonelt demokratiske statene som så overraskende snudde sist? Der Clintons drøm ble knust av Trump i 2016. Tja, er svaret når åtte måneder står igjen av valgkampen. Men det er hårfint, og det vil bli en thriller. Sanders er sterkest også her blant Demokratenes kandidater, men leder med bare to prosentpoeng mot Trump i Wisconsin og Pennsylvania, men med sju poeng i Michigan, viser én måling. En annen gir Trump et solid overtak i Wisconsin.

Et klart flertall i alle de tre statene mener likevel at USA er på vei i feil retning. Meningsmålerne mener nøkkelen til seier i rustbeltet – og derfor Det hvite hus – er å få folk til stemmelokalene. Det er Sanders god på.