Bent Høie fra 2010, møt Bent Høie fra 2020

Korona har forandret oss. Forandrer den sykefraværsdebatten også?

Før og etter korona, sier vi. Hvordan forandrer korona oss? Eksperter ber oss tenke nytt om det aller meste, og det med god grunn. Vi har levd i et så godt innarbeidet samfunnssystem som brått ble satt ut av spill 12. mars. Dagen da altfor mange av oss dro for å kjøpe dopapir og havregryn.

Nå er hodet over vannet. Vi puster igjen, men lurer på hva vi skal gjøre videre.

Da er det godt å forholde seg til råd fra myndighetene. Fra helseministeren. Og han har mange gode råd. Kanskje har korona forandret Bent Høie (H) også?

Fredag snakket helseministeren med Dagbladet om risiko for videre koronasmitte og hva vi som samfunn må leve med videre, selv når Norge er gjenåpnet.

Vi må passe på, sier Høie. Det handler om de enkle tingene. Vaske hendene. Og, følg med nå: «Være hjemme om man er syk».

Der kom det.

Skriv det ned så du husker det. For i neste runde med debatt om sykefravær og sykelønn kan dette være nyttig. Særlig når noen, kanskje fra Høyre eller ungdomspartiet deres vil kutte i sykelønnsordninga for å gi folk en grunn til å gå på jobb.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

Bent Høie anno 2020 har kanskje litt å fortelle Bent Høie anno 2010. Han som da var leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og skulle gi Jens Stoltenberg litt motstand da han ba folk om ikke å skamme seg over å være syke.

Dette sa 2010-Høie: «Det er selvfølgelig greit at de som er syke, ikke skal ha dårlig samvittighet. Men det er mange som føler seg litt dårlige, som fint kan gå på jobb. Når du møter motgang i livet – som ved skilsmisser eller lignende – bør ikke det føre til sykmelding. Da har vi et problem».

Nettopp. Folk som føler seg litt dårlige kan gå på jobb. Egentlig var jo ikke dette noen brannfakkel, men noe mange har ment og sagt både før og etter Høie.

Det er for lett å bli hjemme fra jobb. Folk bør kunne ta seg en paracet og gå på jobb med forkjølelse.

Det er sykelønnsordninga som gjør at vi har høyt sykefravær i Norge. Du har nok lest disse setningene før.

Det er noen år siden direktøren i Stormberg, Steinar J. Olsen, uttalte at det er betenkelig at voksne blir hjemme med influensa. Utspillet fikk sterke reaksjoner, men flere støttet ham.

Men debatten kom ikke stort videre enn at de naturlige skillelinjene mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverrepresentanter ble tydeliggjort.

Arbeidsgivere som mener regjeringa må tørre å kutte i sykelønna for å tvinge folk på jobb, og arbeidstakere som føler seg mistenkeliggjort. Vi har lest og hørt det før.

De kommer med jevne mellomrom disse ropene om å endre vilkårene som sikrer at det er rom for å bli syk som arbeidstaker i Norge uten å tape store summer. Utspillene bærer ofte preg av noe av den samme ladningen vi kan se i innvandringsdebatten. Det er liksom på tide å tørre å si et sannhetens ord. Silkehanskene må av, og noen må tørre å si at norske arbeidstakere er for mye borte fra jobb, og at de nærmest må ta seg sammen litt. Du kan da gå på jobb med en forkjølelse, liksom.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Det er et drøyt år siden sjokkoverskriftene herjet, som de har gjort flere ganger før: Nordmenn er på sykefraværstoppen i Europa. Og melodien gikk sin vante gang: Norges gode sykelønnsordning fikk skylda fra enkelte. Det ble dessuten snakket om hvordan kvinner særlig bidrar til høyt fravær. Før jul kom studien fra Nav som avdekket betydelige kjønnsforskjeller innen omtrent alle diagnoser. Kvinner er mer borte fra jobb enn menn når de er syke. Er det fordi kvinner tåler smerte annerledes, spekulerte forskeren overfor Aftenposten. Ja, kanskje vi måtte tørre å diskutere det også. Om kvinner rett og slett er litt svakere.

På sommeren i fjor reiste VG debatten igjen med et kvinneperspektiv med en kronikkserie om hvor stressa kvinner er. Det ble skrevet om hvordan kvinner må lyve på seg en sykedag på grunn av stresset med å sjonglere familieliv og karriere.

Sykefraværet i Norge, utenom koronakrisa, vet vi en del om.

Vi vet at det lenge har vært høyest fravær blant renholdsarbeidere og barnehageansatte.

Det trengs ikke høyere utdanning for å forstå hvorfor: For renholdsbransjen: Muskel- og slitasjeskader skaper langvarig fravær. Det er dette, det legemeldte fraværet, Norge har hatt mest økning innen.

Leste du denne? Skal det bli skummelt å ringe sjefen?

Myten om alle de som spekulerer i å ta seg en tredagers venter fortsatt på bekreftelse i form av statistikk. Og hva med barnehageansatte?

Den normale barnehagehverdagen med 10 timers åpningstid og null kohort-regime medfører svært stor arbeidsbelastning i et relativt lite smittefritt miljø.

Du blir syk i barnehagen, det vet alle som har barn i barnehage. For det er mange småsjuke mennesker som samles på ett sted. Det var i hvert fall slik før koronakrisa traff oss.

Nå er toleransen en helt annen. Har du forkjølelsessymptomer skal du ikke bare ta en paracet og kjøre på videre.

Du skal faktisk bli hjemme. Av hensyn til egen helse, men aller mest helsa til kollegaene dine. Det er ikke greit å smitte hverandre selv om sykefraværsstatistikken blir penere.

Selv helseministeren fra Høyre sier det.

Koronakrisa har gitt oss en smell, men en god konsekvens kan være en helt annen respekt for folkehelsa. Det er ikke god folkehelsepolitikk å be syke folk om å jobbe. Det var ikke det før korona heller. Men vi har vært så grenseløse og uovervinnelige.

Med korona kommer en helt ny ydmykhet. Klisjeen «Helsa først», har fått en ny mening.