Kommentar

Barnevernet er under sterkt press

Det norske barnevernet er nok en gang blitt felt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

De siste fire årene er 35 saker blitt brakt inn for denne domstolen. Norge er blitt felt i tre dommer, men frifunnet i to andre. 30 saker ligger fortsatt i kø.

Dette danner et alvorlig bakteppe for regjeringens arbeid med ny barnevernslov. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) lover å legge særlig vekt på de menneskerettslige vurderingene i EMD-dommene.

Les også: Historien hennes var så brutal at psykologen måtte be henne stoppe da hun fortalte

Han gjør det klart at norske myndigheter må være åpne for å ta imot korrektiver utenfra i slike saker. Det skulle bare mangle at Norge ikke skal være lydhør overfor domstolen i Strasbourg, men barnevernspolitikken er mer komplisert enn som så.

Barnevernet i Norge sliter med mange utfordringer. Det handler om å ha god nok kvalitet rundt vurderingene som foretas og vedtakene som fattes. I mange kommuner er kvaliteten dessverre for dårlig.

Og så sier det seg selv at ulike hensyn må veies mot hverandre. Barnets beste må stå i høysetet, men også foreldrene har rettigheter i de tilfellene hvor det blir snakk om omsorgsovertakelse. Det må bli en svært krevende balansegang.

Tirsdagens dom i EMD gjelder en sak der et foreldrepar ble fratatt omsorgen for sin nyfødte datter i 2015. Etter få dager ble barnet akuttplassert i et beredskapshjem og noen måneder senere i et fosterhjem.

Årsaken til at barnevernet her grep inn var uro knyttet til rusmisbruk, psykiske problemer, trusler og vold. Domstolen medgir at selve omsorgsovertakelsen var godt nok begrunnet, men EMD konkluderer samtidig med at barnevernet har lagt for sterke begrensninger på foreldrenes samvær med jenta.

Les også: Ropstad svikter de utsatte barna

I september ble Norge dømt i en sak om tvangsadopsjon av en tre år gammel gutt.

Gutten hadde levd i fosterhjem siden han var tre uker gammel. I denne saken slo EMD fast at både guttens og biologisk mors rett til privatliv var krenket.

De fleste av sakene som ligger og venter på behandling i EMD gjelder samværsnekt eller begrensninger i samvær. Elleve saker går på adopsjon mot foreldrenes vilje.

Det norske barnevernet er i utgangspunktet et kommunalt ansvar. I neste instans er det fylkesnemndene som fatter vedtak om omsorgsovertakelse.

Statens ansvar er begrenset til lovgivningen på dette området. Norge er et foregangsland når det gjelder å slå fast at barnas beste skal være avgjørende. Domfellelsene i Strasbourg må ses på bakgrunn av at Norge har lagt seg på mindre samvær til biologiske foreldre enn våre nordiske naboer i saker om omsorgsovertakelse.

Les også: Hva med barnevernsansattes bønn om bemanning, Ropstad?

Dette begrunnes jevnt over med barnas behov for stabilitet og trygghet. Da må de biologiske foreldrenes ønsker og behov for samvær vike.

På den annen side skal hver barnevernssak vurderes helt individuelt. Praksis synes imidlertid å være at barnevernet nærmest på automatikk innvilger biologiske foreldre samvær fire til seks ganger i året. På dette punktet kan det norske barnevernet åpenbart bli bedre.

Det står respekt av foreldre som tar kampen for å få tilbake sine barn eller få mer samvær med dem. Barnevernet trår dessverre feil noen ganger.

Men vi må ikke glemme at barna er den svake part i slike dragkamper. Pressen har også et ansvar for ikke rått å svelge foreldrenes versjon.

Det er grunn til å frykte at barna i større grad vil bli tapere hvis enda flere dommer i EMD går i det norske barnevernets disfavør. Naboer, lærere, helsesøstre og vi andre må ikke bli mer redde for å si ifra dersom vi ser tegn på omsorgssvikt.

Høyesterett må legge føringer på hvordan dagens barnevernslov skal tolkes opp mot dommene i Strasbourg. Den nye barnevernsloven skal etter planen legges fram i 2021.

Politikerne må ta inn over seg signalene fra EMD, men Norge må ha rom for fortsatt å kunne legge vekt på det som er til barnas beste. Hovedproblemet er at barnevernet jevnt over griper inn for sent eller ikke kommer på banen i det hele tatt.

Mer fra Dagsavisen