Barnas tenner som sparepost

Kuttet i støtten til tannregulering en ingen liten sak, det er ett av mange skritt på veien mot et mer urettferdig samfunn.

«Vi vil motvirke kroppspress», sa høyreregjeringen da de la fram budsjettet sitt. Påstanden kom som svar på de mange reaksjonene på at støtten til tannregulering kategori C kuttes.

Det edle motivet ble gjentatt også etter at Tannlegeforeningen kunne informere om at det er feil at barna det gjelder, får støtte til rent kosmetiske tiltak. Det dreier seg blant annet om bitt-avvik som kan gi vansker med å bite og spise, om plassmangel i munnen, om store tannstillingsfeil og om utstående tenner med økt risiko for tannskade.

Disse barna skal være med og finansiere høyreregjeringens skattekutt. Og de er ikke alene. Gjennom seks år har det borgerlige flertallet gjort til sitt varemerke å angripe dem – både i arbeidslivet og i samfunnet som helhet – med de største utfordringene og de laveste stemmene.

De som ikke er organisert i store, taleføre organisasjoner. Kuttene kombineres med oppsiktsvekkende og til dels usanne påstander, i forsøket på å legitimere innstramningene. Den siste tiden har vi fått flere eksempler.

Kuttet i AAP (arbeidsavklaringspenger) til unge mennesker framstilles som kutt i «en passiv ytelse» til folk som «sliter med lav selvtillit og mestringsfølelse og har lettere psykiske plager» (Heidi Nordby Lunde på Facebook/Dagsnytt 18 11. oktober).

Les også: «Med tenna på tørk skal barnet ditt stå i kampen mot kroppspresset»

Kuttet går altså ut over folk som ikke har noen god grunn til å ikke jobbe, ifølge Høyre. Sannheten er at man må ha nedsatt arbeidsevne for å få AAP, sykdom må være «vesentlig medvirkende» til den nedsatte arbeidsevnen, og man må levere meldekort på aktivitet for å få utbetalt støtten. Arbeiderpartiet vil ha en tettere oppfølging av de som er på AAP, for å få deres situasjon avklart, og der det er mulig, veien til mulig arbeid kortet ned og åpnet opp.

Kuttet i støtten til barnebriller framstilles som kutt i en ordning der folk har fått velge brilleinnfatning «fra øverste hylle» (Erna Solberg i NRK Politisk kvarter 8. oktober).

Kuttet rammer altså først og fremst dem som vil ha råflotte briller, må vi konkludere med etter å ha hørt statsministeren. Sannheten er en annen: Det er allerede et (lavt) tak på støtten til innfatning. Det nye er at foreldrene nå må begynne å betale også for glassene, som hos de mest svaksynte barna koster mange tusen per glass – glass som må byttes ut ofte for mange av barna med dårlig syn.

Kuttet i støtten til tannregulering framstilles som kutt i en støtteordning for kosmetisk behandling (Erna Solberg i Politisk kvarter og Bent Høie i flere sammenhenger), mens sannheten altså er at gruppen som nå mister støtte – kategori C – defineres som barn med «klart behov». Barna i kategori D, som defineres som «lite behov» – les kosmetisk – får heller ikke i dag noen støtte til tannregulering. I budsjettet anslås det at 10.000 færre barn vil få økonomisk støtte til tannregulering, og på det sparer fellesskapet 50 millioner kroner – 130 millioner når kuttet er tatt fullt ut.

Full tannhelsereform – tannhelse som fullverdig del av det offentlige helsetilbudet for alle - er Arbeiderpartiets mål. Fjerning av hele formuesskatten er Høyres mål. Begge deler så store løft økonomisk, at det må skje gradvis.

Arbeiderpartiets mål handler om sosial rettferdighet og videre bygging av velferdsstaten. Skal målet nås, mener vi det er nødvendig at de rikeste bidrar noe mer.

Høyres mål handler om at de rike skal betale mindre til fellesskapet, og at dette skal bidra til at det blir investert mer, selv om det ikke finnes forskning som kan dokumentere sammenhengen.

Skal målet om å fjerne formueskatten nås, synes høyreregjeringen å mene at foreldrene til barn med behov for tannregulering – eller briller – må bidra mer. Parallellene er med andre ord mange. Verdisynet og ønsket om samfunnsretning er til gjengjeld svært forskjellig.

Les også: «At tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig»

Slike forskjeller får konkrete utslag i praktisk politikk. Mens Arbeiderpartiet har foreslått skrittvise utvidelser av tannhelsetilbudet, som å øke aldersgrensen for gratis tannlege og utvide tilbudet til dem som får tannproblemer på grunn av kreftsykdom, går høyreregjeringen motsatt vei.

På grunn av tidligere kutt under denne regjeringen, går folketrygdens utgifter til tannbehandling ned, ikke opp. Mest har man spart på mennesker med sterkt nedsatt evne til å ta vare på egne tenner: De som sliter med fysisk eller psykisk sykdom, og de som har varig nedsatt funksjonsevne. De mest sårbare i vårt samfunn, rett og slett.

Arbeiderpartiet vil i en annen retning. Vi vil ha mer rettferdighet, ikke mindre. Mindre forskjeller, ikke større. Og det handler om mer enn våre verdier. Det handler om Arbeiderpartiets ambisjoner for Norge.

I en tid der vi som land står overfor store utfordringer – utfordringer som må løses i fellesskap – må fellesskapet styrkes, ikke svekkes. Derfor betyr det noe for alle hvordan alle har det. Derfor må vi være på vakt mot de små stegene som bringer oss i feil retning. Og derfor er ikke kuttet i støtten til tannregulering en liten sak, det er ett av mange skritt på veien mot et mer urettferdig samfunn.