Barbarene i Brussel

Hvis graden av sivilisasjon kan måles ut fra hvordan et samfunn tar hånd om de svakeste, er Europa på sitt mest usiviliserte om dagen.

Her forleden kom jeg til å tenke på de gamle grekerne. Fine folk, det, som hadde mye progressivt på gang. De kalte alle som ikke snakket gresk eller forsto seg på gresk kultur, for barbarer.

Det var ikke nødvendigvis nedsettende ment.

Mer som en konstatering av at noen hadde oppdaget gleden ved å filosofere og oppfinne demokrati, mens andre fortsatt strevde med å få fyr på vedkubbene.

Kommentar: Til slutt slipper han løs tre millioner flyktninger i Europa. For hvem kan hindre han?

Denne grublingen sammenfalt med nyheten om at situasjonen på den greske øya Lesvos er blitt «eksplosiv», ifølge Aftenposten.

Nå har riktignok situasjonen vært dramatisk og periodevis «eksplosiv» siden 2015, men avisa har rett i at konfliktnivået har eskalert den siste tida.

Flyktningene demonstrerer mot de farlige forholdene i leirene, de høyreekstreme protesterer mot flyktningene, mens de fastboende demonstrerer mot Aten og Brussel.

Spesielt det siste. «EU, where are you?» har noen sprayet på en vegg i hovedstaden Mytilini. Godt spørsmål.

Bildet av den tre år gamle syriske gutten Alan Kurdi, som ble funnet druknet på stranda i september 2015, vekket verden til handling.

Jeg vet ikke hva barnet som ble avfotografert nå i februar heter, og om det er en gutt eller jente, men bildet av ungen som løper for livet fra opprørspolitiet som bruker tåregass mot flyktningene i bakgrunnen, burde også vekke verden til handling.

Munnen er åpen, klar til å skrike, øynene er vettskremte, og de stirrer rett inn i kamera.

Jeg tenker hen roper noe til oss. Kanskje: EU, where are you?

Moria-leiren på Lesvos er ment å huse færre enn 3.000 mennesker, nå bor det flere enn 19.000 der. Uten oppvarming, med elendige sanitærforhold, skabb, slåssing, sult. Før jul døde en ni måneder gammel baby fordi den var dehydrert.

Kommentar: Mange lever i en virkelighet der flyktninger ikke lenger eksisterer

Mange kvinner våger ikke bruke toaletter og dusjer i frykt for å bli voldtatt.

Noen av disse i Moria-leiren hadde altså bestemt seg for å gå mot hovedstaden Mytilini for å demonstrere mot de uverdige forholdene, samt en ny lov i Hellas som prioriterer nyankomne asylsøkere framfor flyktninger som har vært strandet i årevis, og disse misfornøyde ble altså stanset av opprørspoliti med tåregass og militærlastebiler.

Blant dem var det barn og spedbarn.

La oss si du er blant de menneskene som opererer med et snevert solidaritetsbegrep, som strekker seg akkurat til Europas yttergrenser. Flyktningene er fremmedinnslag og ikke inkludert i dette klart definerte fellesskapet. Da bør du fortsatt våkne opp. Tragedien rammer nemlig også «dine egne», de folka som angivelig oppfant vår vestlige sivilisasjon, de stolte grekerne.

I 2016 ble lokalbefolkningen på Lesvos nominert til Nobels fredspris for sin uselviske innsats under den såkalte flyktningkrisa året før. Majoriteten av Lesvos-innbyggerne stammer selv fra flyktningfamilier som ble tvangsflyttet fra Tyrkia på 1920-tallet, og de har empati, raushet og hjelpsomhet under huden.

Den vedvarte, selv om medienes flomlys forsvant fra øya utover i 2016.

Men siden har de fått testet sin tålmodighet, til bristepunktet og forbi. Det startet allerede med avtalen mellom Brussel og Ankara i mars 2016, ment å forhindre flere flyktninger, men som førte til at flyktningene som likevel kom ble sittende fast i limbo på Lesvos.

I dag er verken EU eller Tyrkia fornøyd med avtalen, for EU føler seg utpresset av Tyrkia og Tyrkia føler seg lurt på grunn av utelatte penger. Imens har altså Lesvos blitt overlatt til seg selv.

Les også: – Her brytes menneskerettighetene hver dag

Avtalen har definitivt ikke vært et framskritt for de greske øyene.

Hør bare hva en av hovedarkitektene bak avtalen, den østerrikske samfunnsforskeren Gerard Knaus, har å si om den nå: «EU er ikke i stand til å behandle asylsøknader på en human og rettferdig måte på de greske øyene. I realiteten er asylsystemet ødelagt. For tida er det null sjanse for at en asylsøker som har fått avslått søknaden sin blir sendt tilbake til Tyrkia.»

Systemet er ødelagt, og grekerne må ta støyten.

Hva hadde du gjort om du satt fluktfast på en gresk øy uten tilstrekkelig vann, medisiner og oppvarming? Du ville utført desperate handlinger, formodentlig. Trolig kuttet ned noen oliventrær og brukt dem som brensel, slik flyktningene gjør på Lesvos. Eller slaktet en geit som ikke er din.

Hvem rammer dette? Grekerne. Ikke rart de er forbanna. I fem år er de blitt overlatt til seg selv. Og mange er alt blitt mer skeptiske til flyktningene, noe de høyreekstreme utnytter. Forrige uke ble sju menn fra en voldelig, høyreekstrem gruppe arrestert med klubber i hendene mens de var på vei til flyktningleiren Moria.

«Vi vil ha øya vår tilbake», ble det ropt i en demonstrasjon i Mytilini nylig, som samlet over 9.000 mennesker.

Dette er kanskje det mest tragiske av alt. Europas svik har på kort tid forvandlet lokalinnbyggerne på Lesvos fra de mest gjestfrie og gavmilde på kontinentet til noen av de mest desillusjonerte og fryktsomme.

EU, where are you? Vi vil ha vår sivilisasjon tilbake.