Bankene flår oss

Bankene tjener rått på lave renter på innskudd.

Avstanden mellom låne- og innskuddsrenter har ikke vært større på minst ti år. Ifølge Statistisk sentralbyrå var den gjennomsnittlige innskuddsrenta på 1,01 prosent i oktober i fjor.

Det er nesten to prosentpoeng lavere enn boliglånsrenta. Bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier forteller at renta på «gode» sparekontoer ligger mellom 1,1 og 1,3 prosent.

Han mener sparerenta burde ha vært rundt et halvt prosentpoeng høyere enn dette.

– Jeg vil oppfordre bankene til å gjøre noe med rentemarginen, men jeg vil også oppfordre forbrukerne til å legge press på egen bank og true med å bytte bank hvis ikke rammebetingelsene er konkurransedyktige, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til NRK.

Rentemarginen, altså forskjellen mellom renta på lån og innskudd, har skutt i været de to siste årene. Mens lånerenta har økt, har renta på innskudd beveget seg langt mindre.

Eksperter mener at årsaken til dette er å finne i for svak konkurranse bankene imellom.

Storbanken DNB kunne etter tredje kvartal i fjor skilte med et overskudd på seks milliarder kroner. Det var bedre enn analytikerne hadde ventet. Fasiten viste også netto renteinntekter på ti milliarder kroner.

Vi skal glede oss over at bankene her til lands gjør det bra økonomisk. Det er viktig at bankene er solide og har en buffer til å unngå en ny bankkrise.

Men det er et svært så treffende uttrykk som heter: Alt med måte.

I nesten tre år holdt Norges Bank styringsrenta på 0,5 prosent, men siden september 2018 er denne renta blitt satt gradvis opp til det tredobbelte. Dette førte naturlig nok til at den alminnelige boliglånsrenta i bankene økte betydelig. Men innskuddsrenta har altså ikke fulgt den samme banen.

De som har vært så «dumme» å sette sparepengene i banken må ikke straffes. Det er en kjensgjerning at det lønner seg mer å investere i aksjer, men her er det også større risiko.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge vil ikke være med på at bankene flår kunder med penger på sparekonti.

Han viser til at nye regler og myndighetspålagte krav gjør at bankenes kostnader i finansbransjens rentemarked øker. Også han oppfordrer kundene til å være mer aktive overfor sine banker, på samme måte som de er aktive kunder i andre markeder.

Dette er en ansvarsfraskrivelse som kler bankenes talsmann dårlig.

Det kan da ikke være slik at alle som har penger på bok må hive seg på telefonen eller sende mail til banken. Moralen er i tilfelle at passive bankkunder blir tapere. Det rammer folk flest på en urimelig måte.