Bak enhver mektig influenser

Psst! «Bestevenninna» di er en jæskla god selger. Og hun jobber ikke alene.

Annonse, står det i liten skrift oppe i hjørnet på «instastoryen» til hun bloggeren jeg har fulgt i årevis. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg stoler på henne som en nær venninne.

«Denne toppen her bare elsker jeg», sier hun og smiler i telefonkamera.

Jeg «scroller» videre. Tenker ikke på at «venninna» mi får mange tusen kroner for å vise meg klærne. Eller at hun sender dem tilbake til kledkjeden, etter at kamera er av.

NRK Innafor har undersøkt hvordan influenser-byråene jobber. Men ingen av Norges tre største influencer-byråer – United Influencers, Splay og Egmont People – ønsket å stille i episoden.

Hvorfor? De tjener på å være usynlige.

Les også: Undersøkte influenser-bransjen: – Når folk er så flotte føler man seg litt liten

I de største blogger-debattene de siste årene, har man hørt folk gjenta at disse unge jentene er store bedrifter som omsetter for millioner. De har sett seg lei på forenklinga om at de er noen tankeløse sminkedukker.

For influenserne klikkes på mer enn mange store nettaviser, kan tjene en årslønn på et reklamesamarbeid, og er eksperter på å få deg til å kjøpe nesten hva de ønsker. Men få har snakket med folka bak.

I NRK Innafor-episoden ser man at filmsnuttene på Instagram er planlagt nøye i forveien, med instrukser fra influenser-byrået.

Det som virker spontant og avslappa, er kalkulert.

«Selskapet vil gjerne at du legger den ut på kvinnedagen» sier den ene byrådama til den blonde jenta, som smiler til iPhonen sin og forteller hvordan det bare er SÅ kult at kosmetikkmerket hun holder i hånda er laget av kvinner for kvinner.

Vi får bli med på fotoseansen bak en svær reklamekampanje. Det som ser ut som en tilfeldig selfie fra et soverom, er egentlig fra en ti timer lang photoshoot med et svært klesmerke. Ja, instagramposten som kommer ut merkes kanskje som reklame. Men at det er et helt stylistteam, en dekorert leid studioleilighet og masse penger i omløp, det er ikke like lett å skjønne.

Det er de unge som påvirkes mest.

Les også: Jobber for å bedre kvinners selvtillit – nå er hun nominert til pris

En undersøkelse gjort av NRK viser at sekstitre prosent mellom 15 og 29 år følger en eller flere påvirkere. Over halvparten sier at de har kjøpt noe en influenser har reklamert for. Var det ikke den eldre garde som var lettlurte på nett, da?

Når vi ser at noe er reklame, reagerer vi instinktivt. Unge, som er godt bevandret i internett-jungelen, er blitt så vant til at noen skal forsøke å lure oss, at vi møter mye innhold med skepsis. Men «scroller» vi gjennom Instagram, og kommer over noe koselig, morsomt eller pent, noe som henvender seg til oss som om vi var venner med influenseren – registrerer vi kanskje ikke helt den lille skriften med «annonsesamarbeid».

Å drive med reklame er lov det. Det er innpakninga som er forvirrende.

I ett øyeblikk gråter de og forteller om sine innerste tanker. I et annet skal de selge deg noe. Og annonse-merkingen er oftealtfor dårlig. I fjor fikk forbrukerområdet inn 800 tips om skjult reklame fra influensere.

Selv er de ofte uenig i at de er en stor bedrift. De «er jo bare seg selv», og «viser fram livet sitt». Alt er «helt ekte». Men det ser vi jo at det ikke er. Det er en stilisert utgave av noens liv. Et utsnitt. Et sponsa utsnitt.

Debatt: «Markedsføring fra influensere har blitt den nye reklamebransjen»

Unge følgere opererer seg nok ikke ukritisk kun fordi en blogger de følger med på gjør det. Men jeg tror det gjør noe med oss at det sponsede, betalte, redigerte og planlagte, selges inn som helt genuint. Det gir et urealistisk bilde av hva et hverdagsliv er. Livet er jo tross alt uten filter.

Men de selger oss ofte en drøm. Sjansen til å bli litt mer som dem.

Til manges frustrasjon blir kritikk møtt med tårer, beskyldninger om mobbing og uthenging av enkeltpersoner. Balansen mellom saklig kritikk og «du er et farlig forbilde» blir hårfin. Og de fleste mediesaker om bloggere handler ikke om dem som bedrift, men privatlivet deres, interne krangler og – ja, nettopp person fremfor sak. Det er jo flaks for influenser-mafiaen i bakgrunnen. Og for influenseren selv.

Hvis vi ønsker en ordentlig debatt om influensere, forutsetter det at de tas på alvor. At de intervjues som en mann i slips – men også at vi forstår bransjen.

Les også: – Det hender noen sier «Kan du la meg være i fred?» Da svarer jeg nei

PR-menneskene bak selfiekamera.

Det er nok av folk som advarer mot alle influensere. Som fordømmer og fordummer dem. Det er nytteløst, for de har kommet for å bli. De tjener penger på oss. På barnet ditt. Da skulle det bare mangle at vi ser dem i korta. Vi har ikke råd til å undervurdere influenser-bransjen.

Alle med barn som eier en smarttelefon, burde snakke med dem om at bloggeren de ser på som en venninne, kanskje tjener 1,7 millioner på hennes tillit (blogger Sophe Elise sin inntekt i 2018). At mye av det hun sier godt kan være ektefølt, men at venninna deres tross alt også jobber som selger.