Arven etter Ada

Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du igjen oppstå.

Jeg sitter i bedet og luker. Med sønnen min på tre år. Vi graver i jorda og snakker om å være snill mot dyrene. Ikke klipp meitemarken i to sier jeg til han, den skal lage god jord. Vi trenger marken. Se, der er en marihøne. Den må du holde og blåse på, da flyr den sier jeg. Han blåser. Den flyr. Ønsk deg tre ting, sier jeg. Han ønsker seg en bil, en ny saks og en ball. Jeg sier ikke til han at det ikke går i oppfyllelse, men hvisker inn i øret hans: Aldri si ønskene dine høyt.

Litt som Ada Hegerberg. Som sier ønskene sine høyt i Josimar og Morgenbladet, og blir møtt med: Hold kjeft, kvinne! Av både yngre og eldre, menn og kvinner. Alle ber henne holde kjeft. Ikke si noe nå, midt under VM, sier Martin Ødegaard. Hold kjeft, tenker jeg. Bli heller verdens beste fotballspiller. Er det ikke akkurat det Martin Ødegaard en gang ble spådd? Å bli verdens beste. Ada er verdens beste.

Jeg sitter og graver i jorda. Se, der er en kvinnelig edderkopp, sier jeg til treåringen. Hvordan ser du det, spør han? Hun har en sånn klump bak med egg. Inni der er det fullt av edderkoppbarn. Jeg hater å tenke på det. Det kryr av dem. Sikkert sånn mange hater kvinnefotball. Ikke at det kryr av kvinnelige fotballspillere, men folk irriterer seg noe fryktelig over de få vi har. Og det merkelige er at det er lov. Jeg blir irritert selv. Det ser ut som alt går sakte når de spiller. Nå syns jeg fotball går sakte i utgangspunktet. Håndball er raskere. Der blir jeg irritert på mennene. Det ser ut som de har fått utdelt for kort bane. Hvorfor liker jeg kvinner på håndballbanen, men ikke på fotballbanen?

Fordi jeg er vokst opp med Kjersti Grini og Susann Goksør som store håndballstjerner, på et lag som bare vant og vant og vinner ennå. Burde ikke Linda Medalen ha samme effekt? Nei. Mest fordi håndballen har hatt et helt landslag med kjendiser på én gang. Kvinnefotballen har bare én og annen helt, nå og da. Satt på spissen. Selvfølgelig er det mange som digger dem som er i VM nå. Eller burde digge dem. Det er lenge siden gutta gjorde noe som kan ligne deres prestasjoner. Det er ikke det samme, sier folk. Det var ikke det samme for folk da Anette Sagen hoppa på ski heller. Det er med andre ord en vanesak. Kanskje burde vi starte med å slutte å kalle det for kvinnefotball.

Jeg sitter og graver i jorda med treåringen og tenker: Jeg må begynne å gå på kampene til disse kvinnene som tjener like mye som gutta, men der gutta kan leve av det, må kvinnene «sjonglere studier og deltids- eller heltidsjobber med toppidrettssatsing», som tidligere fotballspiller Siri Nordby skrev i et innlegg på VG. Ikke rart Ada Hegerberg er piss lei, tenker jeg. Ikke bare gnagsår fra nye forsinka fotballsko i feil størrelse som må irritere den kvinnen. Det må være ekstremt vanskelig å nå til topps i Lyon som norsk i utgangspunktet, der franskmenn prioriteres først, og i det du vinner Gullballen snur laget ryggen til deg og blir sjalu. Du er allerede en ensom ulv, beste ulven i verden. Du er 23 år gammel og altfor voksen for alderen. Fordi du har ofra hele ungdomstida di for å bli best. Når vi snakker om langrennsløperne våre, så elsker vi dem for det. Vi tilgir salver på leppa og astmamedisiner og til og med fyllekjøringer.

Ada Hegerberg er som en engel i forhold. Hun burde ha et korps stående fast på Gardermoen når hun lander. Så god er hun. I stedet får hun kjeft for å påpeke forskjellsbehandlingen kvinner og menn får av NFF. Hun er ikke en cocky skiløper som sier «barneskirenn» når hun kommer over målstreken. Hun er en som varsler. Hvorfor syns vi de er ekstra surmaga når de har innovertiss? Hvorfor kaster ikke alle bedrifter seg over Ada Hegerberg eller for den saks skyld hele landslaget og sponser dem så de kan skifte trøye minst fem ganger i løpet av en fotballkamp? I stedet får Hegerberg egoiststempel av å si at én trøye på ti dager er litt lite under EM. Lise Klaveness sier så å si det samme som Ada i Morgenbladet uten å få samme kritikk. Hun hadde samme grunner som Ada for ikke å ønske å være en del av organisasjonen. Men nå er Klaveness sjef, sjefen til Lagerbäck og Graff. Jeg håper hun kaller inn mannsbastionen på teppet og viser hvem som er sjefen. Jeg håper hvert fall hun tjener det dobbelte av dem. På meg virker det som Norge og i hvert fall NFF ikke takler at en 23 år gammel jente er verdens beste fotballspiller og stiller sine krav.

Hadde Messi, som Ada sikkert tjener 0,04 % av lønna til, stilt samme spørsmål rundt satsingen på sitt landslag, hadde han blitt hørt og tatt med som ekspert på sitt eget fag. Bør hun og meningene hennes bli tatt på like stort alvor som om det kom fra en mannlig spiller? Hvorfor denne forskjellen? Hvorfor må hun føle seg underlegen? Hun har vunnet alt. Må ikke vi snart hente hennes seire inn i vår bevissthet og hylle henne som den flinkisen hun er? Det er merkelig stille fra alle kvinnene på landslaget. Men det er kanskje ikke så rart. Der Ødegaard blir hyllet for endelig å ha blitt mann, er det ingen som hyller nygifte Hegerberg for endelig å ha blitt en kvinne som stiller krav til et forbund som tydeligvis får samtlige kvinner på landslaget til å holde kjeft eller tie i takknemlighet bare for å ha det norske flagget på brøsta. Eller hvem vet, kanskje de roper høyt etter VM og at Ada-kritikken flytta ballen ett hakk videre i riktig retning. Hører du Lise Klaveness?

Ta ansvar, rydd opp med de andre. Ikke la dette bli en skandale som blir skrevet om i historien om kvinnefotballen. Dra helt til Frankrike om du må og snakk med henne en gang til. Kom med forslag til forbedringer, både små og store. Gi henne den rosen hun fortjener, hent henne inn til Norges landslag. Slik at vi alle kan være stolte av henne og rope hurra! Det fortjener verdens beste kvinnelige fotballspiller. Hun bør bli en glad landslagsspiller. Og vi andre kan si endelig!

Vi flytter på jorda, treåringen og jeg. Klipper av gamle skudd, røsker opp tulipaner som står i veien, legger på jord så frø kan vokse og komme nye til neste år. Vi graver dypere ned i dritten. Slik alle i NFF og sjefene der også bør gjøre.

Jeg håper min treåring om tjue år husker navnene på dem som endret fotballverdenen.

Les også: – Mye er sagt om at Ada Hegerberg per i dag ikke spiller for Norge. Vi skulle ønske det var annerledes