Ap snubler inn i valgkampen

Ved kommunevalget for fire år siden fikk Ap 33 prosent. Det var partiets beste resultat siden lokalvalget i 1987. Ifølge Poll of polls viser snittet av lokale meningsmålinger at partiet har en oppslutning på 23,5 prosent. Et slikt resultat 9. september vil være Aps svakeste noensinne. Hva har skjedd med Ap på fire år?

Partilederen er den samme, men glansen rundt ham er falmet. Partiet tok seieren ved stortingsvalget for to år siden på forskudd. Nederlaget føltes derfor ekstra bittert. Partiet og ledelsen spesielt var ikke mentalt og praktisk forberedt på nye fire år i opposisjon. Ap var kledd for regjeringskontor og ikke for å slite opposisjonsbenken. Mens Ap forlikte seg med høyreregjeringen Solberg, var de rødgrønne kameratene i Sp mot omtrent alt det regjeringen var for. Det får Sp nå godt betalt for. Hadde også Ap oppført seg som et klart opposisjonsparti, ville mye sett bedre ut for partiet.

Det er lenge siden stortingsvalget og valgnederlaget burde nå ha vært fordøyd. Og en tid da det blåser en venstrevind og regjeringen er i ferd med å kollapse, burde Ap ha sett 30-tallet og ikke 20-tallet på meningsmålingene. Det er ikke lett å forklare hvorfor Ap fortsetter å falle mens Sp, SV, Rødt og MDG går fram.

Ap-folk etterlyser en klarere profil, synlighet og hurtighet. Skal man vinne i politikken må man stå tidlig opp om morran, vise seg fram for folk og gi enkle svar på det velgerne er opptatt av. Ap kommer for ofte for sent på banen med et uklart budskap.

Bompengesaken er et talende eksempel. Da debatten eksploderte, ble velgerne i tvil om hva Ap egentlig mente om bompengefinansiering. Partiledelsen snakket om å bytte ut bompenger med veiprising. Antakelig er det fornuftig. Problemet er at det knapt er en eneste velger som vet hva det innebærer. Tydelighet er også viktig i denne debatten.

Tirsdag gikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) ut i Dagsavisen og feide til side all mulig tvil om hva Ap mener om bompenger. Han viste til at det faktisk er blitt billigere å passere bomstasjonene for mange av dem som bor utenfor Ring 3. Da er det et stort paradoks at de som nå betaler mindre enn før, skal stemme på et bompengeparti som vil fjerne det som gjør Oslo til Oslo. Raymond Johansen kalte Folkeaksjonen Nei til mer bompenger for et «totalt useriøst parti». Mens Høyre har åpnet for samtaler med bompengepartiet, er døra låst og nøkkelen kastet når det gjelder samtaler med Ap. Det er ikke gitt at Raymond Johansens angrep på bompengemotstanderne gir velgergevinst i Oslo. Men det er forsøket verdt. Ingen vinner på å være utydelig i en polarisert debatt.

På sin halvårlige pressekonferanse onsdag var også partileder Jonas Gahr Støre tindrende klar i bompengespørsmålet. Han ga full støtte til Raymond Johansen. Hvis folk vil ha flere privatbiler i sentrum, dårlig luft og dårligere kollektivtrafikk, skal de ikke stemme Ap.

På pressekonferansen ble Støre ellers konfrontert med en reportasje i Klassekampen der flere av Aps ordførere sier at partilederen ikke når ut til velgerne. Ni av de 90 Ap-ordførerne Klassekampen har snakket med, sier at et dårlig valgresultat i høst vil føre til en lederdebatt i partiet.

Støre svarte klart nei på spørsmål om han vil vurdere sin stilling som partileder hvis lokalvalget blir svært dårlig for Ap. Han er nylig gjenvalgt enstemmig av landsmøtet. Partiet har ifølge Støre nå en god partiledelse og et godt program. Han er ikke på valg 9. september. Det er partiprogrammet og de lokale kandidatene i by og land velgeren skal ta stilling til. Og han understreket at det ikke er krise i partiet.

Noe annet kan ikke Støre svare. Han kan ikke skape usikkerhet om sin egen stilling ved innledningen til valgkampen. Det er heller ingen i Ap som vil ha en lederdebatt. Alle vet hvor skadelig en slik debatt vil være for partiet. Men skulle Ap gjøre sitt dårligste kommunevalg i historien, vil det presse seg fram en diskusjon om sammensettingen av partiledelsen når partiet evaluerer valgkampen og resultatet.

Ved alle tidligere lederdiskusjoner i Ap har det vært flere kandidater til å ta over. Einar Gerhardsen ønsket en annen enn Trygve Bratteli som etterfølger. Odvar Nordli og Reiulf Steen kjempet om å overta etter Bratteli. Gro Harlem Brundtland utfordret og vant over Steen. Jens Stoltenberg vant over Thorbjørn Jagland. I Ap er det i dag ingen utfordrer til Støre. De fleste tar det derfor for gitt at Støre er Aps leder og statsministerkandidat ved stortingsvalget om to år. Og blir det flertall for den rødgrønne siden, slik meningsmålingene i dag tyder på, blir Støre statsminister. Som trolig han og alle i Ap trodde han ville bli før stortingsvalget for to år siden.