Annerledeslandet Sverige

Sverige har valgt pekefingeren der andre land har vedtatt forbud. Hvorfor er det slik?

Det er lett å stille spørsmålet, men vanskeligere å finne svaret. Om ett år vet vi muligens hvilken strategi som har fungert best i den tøffe kampen mot korona-pandemien.

Mens Norge har stengt skoler og for eksempel har forbudt frisører å drive sin virksomhet, velger Sverige å holde samfunnet i gang så godt det lar seg gjøre.

Mens Norge forbyr Ola og Kari å dra på sine hytter i påsken, svarer svenske myndigheter med formaninger.

I Sverige er det så langt over 400 som har dødd av covid 19-sykdommen. Det er tre ganger så mange dødsfall som i Norge, når vi justerer for at det er dobbelt så mange svensker som nordmenn.

Likevel mener svenske myndigheter at de har valgt rett medisin for å møte pandemien. På den annen side er norske myndigheter like klare på at Norge har valgt rett vei ut av krisen.

Denne gangen er det ikke Norge som er annerledeslandet, men altså Sverige.

Årsaken til at Norge og Sverige agerer forskjellig skyldes trolig ulike styringstradisjoner på dette saksfeltet. Troen på embetsverket synes å være større i Sverige enn i Norge.

I Sverige er det langt på vei statsepidemiolog Anders Tegnell som er den sterke mannen i denne krisen. I Norge er det helseminister Bent Høie og regjeringen som har lagt planen og fattet vedtakene som gjelder.

De faglige smitterådene er mer like på hver side av Kjølen, men konklusjonene blir forskjellige siden regjeringen i Norge påtar seg ansvaret for at store deler av samfunnet stopper opp eller går for halv fart. Forskjellen er kanskje at Norge har oljepenger på bok, mens Sverige må snu mer på krona.

Derfor sitter det nok lenger inne for Sverige å sette på bremsene. Dette argumentet halter likevel når vi ser at Danmark, i likhet med Europa forøvrig, har sett seg nødt til å bruke hard lut i kampen mot korona-epidemien.

I utgangspunktet skulle vi tro at det burde ha vært, de ellers så liberale, danskene som valgte den linjen som Sverige nå har lagt seg på. Derfor er det god grunn til å spørre hvorfor Sverige har valgt en annen strategi enn de fleste andre land.

Sykehusene i og rundt Stockholm har nå store problemer med å takle de mange korona-pasientene, og mange sykehjemspasienter er smittet. Anders Tegnell forsvarer fortsatt strategien som er valgt.

Han mener at de høye dødstallene skyldes at Sverige er foran resten av Norden i smittestadiet. Underforstått sier Tegnell dermed at Norge ennå ikke har nådd toppen på kurvene for smittede og døde. Det hører med til historien at Sverige nå øker testingen kraftig. Målet er å utføre 100.000 tester i uka.

I Sverige har statsminister Stefan Löfven og hans regjering hatt en mer tilbaketrukket rolle i koronakrisen. Det er i første rekke Anders Tegnell som har stått fram med sitt budskap.

Det er lite kritikk å spore til denne linjen. Søta Bror stoler i stor grad på Tegnell. Han er overbevist om at strategien er rett. Tegnell satser på at informasjon og sunn fornuft skal holde, men mange svensker tar likevel ikke hans oppfordringer så veldig høytidelig. Tegnell avviser at eksperter som ham har for stor makt i Sverige, men legger til at han liker å få diskusjon.

I Norge er det derimot en klar arbeidsdeling mellom myndigheter og fagorgan. Folkehelseinstituttet (FHI) kommer med smittefaglige råd. Så er det i neste omgang opp til Helsedirektoratet og regjeringen å konkludere.

Her var det i slutten av mars en viss uenighet mellom regjeringen og FHI. Skulle Norge fortsatt bremse epidemien, eller gå hardere til verks – altså slå ned eller undertrykke epidemien?

Regjeringens konklusjon ble det siste. Denne strategien kan føre til at viruset blomstrer opp igjen. Alternativet er å bremse pandemien for på den måten å få flere til å bli litt syke, og dermed skape flokkimmunitet.

Denne strategien forutsetter imidlertid at det blir satt inn nok ressurser til å følge opp med tiltak overfor de mest utsatte, som blant annet de eldre blant oss. Disse dilemmaene må fagfolkene hjelpe oss med, og så får vi velge å stole på dem.

På den annen side bør både lek og lærd ha en mening om hvordan samfunnet bør innrette seg. I Norge har vi vedtatt forbud mot å dra på egen hytte. Vi nordmenn kan like det eller ikke, men et slikt forbud synes å virke.

Svenske myndigheter har derimot klokkertro på at det er godt nok å basere seg på tillit. Men kystkommuner har fått merke at mange svensker likevel drar til sine sommerboliger nå i påsken.

Også i den svenske fjellheimen er det folksomt. Det hjelper ikke at selveste kong Carl Gustav kommer med sterk formaning om å bli hjemme.

Svaret på hva som var lurest har vi kanskje neste påske. I mellomtiden er det bare å ønske Søta Bror en god påske. Eller som det heter på den andre siden av Kjølen: Glad påsk.