Åndenes liste

«Jeg har egentlig slutta å gå på loppemarked», sa en venn av familien en dag.

«Jeg tør ikke. For hvem vet hva disse gamle tingene kan dra med seg av spøkelser og ånder inn i huset?» sa hun, og la til: «Du har vel sett det i «Åndenes makt?»

Svaret på det er «ja». Jeg har sett mye (noen vil si for mye) på «Åndenes makt» på TVNorge. Også jeg har lagt merke til at det å ta gamle antikviteter, arvegods og loppemarkedsting inn i huset kan gi uante og skumle konsekvenser.

De klarsynte forteller nemlig der at det gamle skapet du arvet fra fredelige, gamle grandtante, er grunnen til at du nå hører mystiske skritt i andreetasje. (Eller ser mørke skygger som farer forbi i gangen).

Da er det gamle grandtante som selv i det hinsidige er svært så opptatt av om de nye eierne behandler skapet og alle de fine tallerkenene hennes på forsvarlig vis.

Og grandtante kjenner du jo. Hun er snill og vil gjerne passe litt på deg også (fortsatt fra sin posisjon på Den Andre Siden). Men drar du med deg hjem ting fra et loppemarked, kan du jo risikere å få helt fremmede spøkelser på døra.

Spøkelser du overhodet ikke kjenner. Kanskje noen som er ekstra gretne over at akkurat du kjøpte den gamle lampa hun likte så godt på 30-tallet.

Ja, jeg har lært mye av å se på alle disse episodene av «Åndenes makt». Så mye at jeg tror jeg kan sette opp en liste over hva spøkelser generelt liker og ikke liker. Her er et utdrag av den listen:

1) Spøkelser liker ikke oppussing og store forandringer i hus de selv har bodd i.

Påfallende mange gjester fra det hinsidige virker nærmest manisk opptatt av hva den nye, unge familien har gjort med huset eller leiligheten.

De liker ikke den nye kjøkkeninnredningen, de legger seg borti nye romløsninger, og de tirres tydelig til spøkeri når de nye eierne maler stua i en helt annen farge enn de selv hadde før krigen. Og hvor ble det av de pene epletrærne i hagen? Hvordan kunne de finne på å hogge dem ned og sette opp en trampoline i stedet? spør spøkelsene (via de klarsynte).

2) Spøkelser som tidligere har drevet en forretning eller en humanitær stiftelse, liker ikke at det blir etablert ny virksomhet i lokalene.

«Her drev jeg et godt og hyggelig barnehjem», klager spøkelset. «Og nå har de pinadø gjort det om til et hotell! Med merkelige møbler og gjester i rare klær! Det kjennes ikke riktig. Jeg må nok ta meg en tur og sabotere det elektriske anlegget».

Jeg vurderer også å ta inn et punkt om at spøkelser muligens ikke liker sånne pynteskilt som det står «love», «home» eller «family» på. Påfallende ofte spøker det i hus med slike skilt, viser empirisk materiale fra «Åndenes makt». Selv slutter jeg meg til vår familievenn, som sier:

«Jeg trenger da ikke et skilt som det står «home» på, for å vite at jeg er hjemme hos meg selv».