Alternativet er verre

Eventyret om de tre bukkene Bruse kunne stått i en lærebok i økonomi.

Noen av de flinkeste til å rope «ta ikke meg, ta heller broren min» er for eksempel de som selger drikke på flaske. De har et alternativ til alt.

Hvis du sier som sant er, at vann på flaske er dyrt og dumt og at det jo er deilig drikkevann i springen til ingen penger, svarer de umiddelbart: Nei, nei. Alternativet til de som er på farten er jo brus, og det er mye verre.

Det rare er at hvis du sier at det kanskje ikke er så lurt å drikke så mye brus fordi store mengder sukker ikke er veldig sunt? Så er svaret at «brus er ikke tørstedrikk, det er kos.

Det må jo være lov å kose seg. Det er jo bedre å drikke brus enn øl, ikke sant?» Plutselig er iskaldt, gratis springvann borte fra diskusjonen. Godt gjort.

Det stopper jo ikke der. Sukkerfri brus er et flott alternativ til tradisjonell brus, sier de nå (don’t mention the springvann). Men hvis du sier at; jamen tannlegen min sier det ødelegger tennene? Da minner de om at juice er minst like ille. Aner du hvor etsende juice egentlig er, eller?

Men øl, da? Dere lager jo det også? Jo, men det er jo ikke det samme i det hele tatt, dessuten er det stadig flere som bytter ut et glass vin med en øl, og det er jo bra, for vin er mye verre.

Ja, men det er kanskje ikke lurt å drikke for mye vin heller? Hah! Visste du ikke at folk som drikker vin drikker mindre sprit? Det er jo flott, brennevin er mye verre. Og der stopper det kanskje, brennevinsfolka kan ikke peke på noen andre. Ikke trenger de det heller, de har reklameforbud i landet vårt så vi hører sjelden fra dem

Det er kanskje dårlig gjort å bruke flaskedrikkeindustrien som eksempel. De er jo ikke aleine.

Jo da, å sette fyr på olje er ikke så bra for jorda vår, men brunkull er mye verre, helt sant! Frossenpizza er kanskje ikke helsekost, men se: Denne har nøkkelhullsmerke, da er den sunnere enn en annen frossenpizza, det er jo bra. Elbilister fnyser av bensinbilister som fnyser av dieselbilister.

Men dieselbilisten klarer seg med en bil og fnyser av dem som har to biler. Syklistene fnyser av alle, mens de som har valgt aller klokest, og kjører kollektivt, ikke blir tatt på alvor i diskusjonen. «Det er ikke et alternativ som passer for meg», sier elbilsjåføren da. Rart det der.

Når vi hører folk forsvare sine interesser (eller sin oppdragsgivers), kan man spørre seg om vi noen gang egentlig gjør det vi gjør. Drikker det vi drikker eller kjøper det vi kjøper. Iblant virker det som at alt egentlig bare er en erstatning for noe annet som er verre.

Fenomenet «alternativkostnader» er egentlig et nyttig økonomisk verktøy. Det er utviklet for å hjelpe oss å prioritere ved å synliggjøre hva som er verdien av det beste alternativet.

Hva annet kan vi få for pengene? Dét er unektelig nyttig informasjon for alle som skal ta en beslutning, men det har også blitt et våpen i arsenalet til PR-rådgiverne, lobbyistene og taleskriverne. Det er ikke sikkert det gjør noe. Alternativet er garantert verre!