Alt VAR ikke bedre før

Det er alltid noen som står i veien for fremskritt. Vi burde ikke la dem vinne.

En ting som alltid har fascinert meg, er de menneskene som er motstandere av all endring, selv i de tilfellene der endringene helt objektivt sett er til det bedre. Røykeloven, mindre bruk av engangsplast, utslippskrav til fossilbiler, utfasingen av sjokoladevederstyggelighetene Lohengrin og Krembanan. Svært gode ideer, og alle har sine fiender. Uansett hvor fornuftig en endring er, trenger du aldri lete lenge for å finne noen som er mot. Høylytt mot.

En arena der dette gjør seg særlig gjeldende er i fotballens verden. Vi fotballsupportere er tradisjonsbundne mennesker, og kan ofte være mer opptatte av at ting er «som de skal være» enn at de er optimale. Det er denne tradisjonsbundenheten som gjør at enhver endring i sporten, møtes med stor skepsis. Og den nyvinningen som flest bærer seg over for tida, er innføringen av videodømming.

Neste lørdag spilles Champions League-finalen mellom Liverpool og Tottenham. Som de fleste andre fotballinteresserte, gleder jeg meg. Jeg har tro på en åpen kamp, og jeg ser det som nærmest umulig å spå utfallet. Dersom jeg likevel skulle satt penger på noe som helst i den kommende storkampen, så ville det vært at vi får se en kontroversiell situasjon der videodømmingsystemet VAR (video assistant referee) står i sentrum.

Dersom dette stalltipset går inn, kan jeg garantere at diskusjonene i etterkant vil være preget av noen etter hvert velkjente klager. «Det tar for lang tid». «Det ble gjort feil selv med VAR». Og ikke minst den eviggrønne «Sjarmen forsvinner».

Det er nemlig sånn i fotballen at selv om det står aldri så mye heder og ære – og ikke minst mange millioner kroner – på spill, skal det helst gjøres noen tabber. Det skal værra sånn. Forkjemperne for den sjarmerende dommertabbe liker gjerne å si at disse feilene jevner seg ut i løpet av en sesong. Det høres jo flott ut i teorien, men er ikke like fint når feilene koster laget ditt VM-finalen, plassen i eliteserien eller prestisjederbyet mot lokalrivalen.

Fakta er at fotball, i likhet med de fleste andre annen moderne toppidretter, har utviklet seg i et tempo som rammene rundt ikke alltid klarer å holde følge med. Når alt skjer raskere og marginene stadig blir mindre, er det naturlig at dommerne trenger mer hjelp for å sikre at de viktigste avgjørelsene blir riktige.

Å syte over hvordan reglene håndheves, er like gammelt som fotballen selv. I sportens yngre dager var det sågar skepsis mot selve konseptet «dommer». Fotball var en gentlemanly affære, må vite, og uenigheter måtte da lagkapteinene kunne løse med dialog. Jeg ser for meg at de samme fotball-luddittene som i dag syter over videodømming også hadde sitt å si i 1878, da dommerne fikk fløyter for første gang. «Sjarmen forsvinner! Hvorfor kan ikke dommerne snakke med spillerne på en dannet måte, slik de alltid har gjort!?».

Alt tyder på at nyvinningen funker. I fjor gjennomførte IFAB, det internasjonale organet som beslutter fotballens spilleregler, en studie av nesten tusen kamper der VAR hadde blitt brukt. Funnene var oppløftende. Andelen riktige avgjørelser, som før innførselen av VAR lå på 93%, hadde steget til hele 98,8%. Gjennomsnittlig tid som gikk tapt til videosjekk var bare 55 sekunder per kamp. Og aller mest oppsiktsvekkende: I hele ni prosent av kampene hadde videodømmingen direkte påvirkning på om kampen endte med hjemmeseier, borteseier eller uavgjort.

Så er det viktig å påpeke at VAR, det systemet for videodømming som vi begynner å bli vant til, langt fra er den eneste måten å innføre ny teknologi i fotballen. Om man ikke liker VAR, bør man foreslå endringer som kan forbedre systemet, eller se på muligheten til å innføre andre former for videodømming. Det man derimot ikke burde gjøre er å se på hver eneste feil og svakhet med VAR, hvert enkelttilfelle der det tar for lang tid, som et argument for å skrote hele greia. At det gjøres feil med et system som har vært utprøvd i knappe fire år, er ikke en god grunn til å vende tilbake til ordningen fra 1800-tallet, en ordning som attpåtil fører til flere feil!

Ikke noe system er perfekt, og perfekt kommer det sikkert heller aldri til å bli. Det gjøres feil også med videodømming, og nye måter å dømme på vil naturlig nok også kunne bringe med seg helt nye typer feil. Da er det viktig å huske at både VAR og andre systemer for videodømming fortsett er på juniornivå. Feil er uunngåelig, men det vil bli færre og færre store tabber etter hvert som systemene evalueres og forbedres. Dessuten vil dommerstanden naturligvis også trenge tid til å tilpasse seg den nye hverdagen, og det er rimelig å anta at praktiseringen også av videodømming blir bedre etter hvert som brukerne blir vant med sine nye verktøy.

Uansett er videodømming kommet for å bli. Selv mener jeg det er det beste som har skjedd fotballen siden vi først så dommerspray i bruk i Brasil-VM. Det er lov å være uenig, men det er neppe noen gode grunner til å lengte tilbake til en verden med langt flere avgjørende dommerfeil.

Man får heller glede seg over sjarmen med de feilene som fortsatt blir gjort.