Alt kan bli bra. Eller verre.

Forrige krise forandret ingenting. Vil denne gjøre det?

Det ser stadig bedre ut for smittetallene, og stadig dårligere for økonomien. R går ned, enten den står for smittespredningstall eller styringsrente. På litt sikt skal økonomien gradvis opp igjen, men det kan ta tid.

Det mangler heller ikke på spådommer om hvordan verden vil bli etter korona.

Les også: Norsk ekspert: – Alt tyder på at koronaviruset blir mindre farlig (+)

Noen spår at vi vil miste troen på hyperglobalisering, og trekke innover imot mer nasjonale løsninger. Andre frykter konsolidering av autoritære ledere.

Mens mange økonomer håpet på en såkalt V-kurve der økonomien raser nedover for så å hente seg raskt opp igjen, går spådommene nå mer i retning av en Nike-logo: raskt ned og veldig slakt og langsomt tilbake, kanskje til et varig lavere nivå.

Bra ting kan også komme ut av det som har rammet oss.

Psykologiprofessor Peter T. Coleman mener krisen kan være slutten på polarisert politikk, fordi sjokk og kriser gjerne har den effekten på oss.

Åh, jeg håper han har rett!

Vi har fått synliggjort verdien av en sterk offentlig sektor, sikkerhetsnett som gjør at folk kan holde seg hjemme fra jobb, og inntektssikring for dem som mister jobben.

Skoler og lærere har vist at når digitale løsninger utvikles nedenfra av dem som skal bruke dem, fungerer de ofte vel så bra som det som ofte har vært alternativet: Store og kostbare digitale pakker som blir tredd ned over hoder og løser problemer som ikke var der, men i stedet skaper nye.

Arbeidshverdagen for mange har vært helt annerledes i mange uker.

Kanskje kan vi også på sikt spare tid, penger og klima ved å stille et ekstra spørsmål ved om møtet må være fysisk, eller like gjerne kan gjennomføres digitalt. Mange flere av oss verdsetter de små gleder. Som kanskje å få besøke besteforeldre og barnebarn i sommer. Eller friheten i en utepils, selv om det er altfor kaldt.

Det var så mye vi tok for gitt i vår uendelige velstand, men nå er vi blitt minnet om verdien av byråkrati og faglig ekspertise, mener Tom Nichols ved U.S. Naval War College.

Forrige krise gjorde verden dårligere.

Finanskrisen rystet verdensøkonomien, og fikk oss til å stille spørsmål ved hele vår økonomiske orden. En liten stund. Men så falt det meste ganske fort på plass igjen. Vi reddet de store bankene, laget litt strengere regler for kapitalbeholdningen deres, og gikk videre.

Ettersom aksjemarkedene klatret oppover igjen, ble det enda mer til dem som hadde mye fra før. Lave renter var nyttigere for investorer enn for vanlige folk, viste det seg. Skjevhetene ble brutalt hevnet i 2016, først med Brexit og deretter med valget av realitystjernen Donald Trump som president i USA. Og så fortsatte de å øke.

Hva så med denne krisen? Vil den få oss til å tenke nytt om hvordan vi innretter økonomien?

Dette er ikke en krise som følger av at store banker har spekulert i vanlige folks boliglån, slik tilfellet var i 2008. Men det er jo ikke sånn at pandemien helt isolert har rammet økonomien heller. Oljeprisfall og svak kronekurs kom lenge før flaggermuseffekten. Klimakrise også.

Historisk har epidemier typisk økt forskjellene, viser en ny studie.

Les også: Rekordlave dødstall for de tre verst rammede landene

Mye tyder på at det er nettopp det som vil skje denne gangen også. De lavest lønte mistet jobben først. Sparingen øker blant dem som har mest.

Renta faller og boligprisene stiger, og slik fortsetter de som ikke eier bolig å subsidiere dem som gjør det. Koronakrisen har også flombelyst hvem det er som ikke er så høyt prioritert i samfunnet vårt. Kreftpasienter og kronisk syke som får utsatt sin behandling. Funksjonshemmede barn som ikke får skoletilbud. Barnevernssaker blir utsatt i rettsapparatet, og barnehusene får ingen bekymringsmeldinger.

I andre enden vokser de store og mektige enda mer.

Blant selskapene som ikke lider særlig under koronakrisen, er de store teknologigigantene som Google, Amazon og Facebook. Tvert imot.

De har forsterket sin posisjon fordi etterspørselen øker, de mindre utfordrerne sliter, og prosesser som skulle hindre skatteplanlegging og monopolmakt, forsinkes av krisen. Dermed må vi forvente en ytterligere konsolidering i få dominerende selskaper.

Det er også fint med redningspakker som redder arbeidsplasser, særlig i landets mange små og mellomstore bedrifter. Men akkurat som i 2008 gir vi mest til de største.

Redningspakker redder ikke først og fremst arbeidsplasser, men gårdeiere og investorer, minner blant andre Bård Bjerkholt om i Dagens Næringsliv. Mens oljefondet nå tømmes, må skoler og sykehjem stramme inn fordi kommunenes inntekter fra kollektivtransporten uteblir. Kommunene skal ta en for laget.

De økonomiske forskjellene øker i takt med skjevfordelt ledighet og dårlige tilbud til dem som har minst fra før. Hva hevnen blir denne gangen, har ingen turt å spå. Det er mulig at alt vil bli bra, men ikke helt av seg selv og neppe like bra for alle.