Alle skal med – eller?

Ja, så har det altså skjedd igjen. Nå samles grunnløs mistenkeliggjøring, personangrep og tvilsomme stereotypier. Her kommer hyklerikoret, høygaflene, og skamløs kriseprofitering. Nå skal en ny «elitist» i Arbeiderpartiet korsfestes.

Som jeg tidligere har skrevet og selv godt erfart finnes det elementer i Arbeiderpartiet som ønsker å spise sine egne. De er høylytte, men heldigvis er de få.

Men Jo Moen Bredeveien vet å få samlet dem i sin nye kommentar i Dagsavisen.

Denne seneste runden handler om Hadia Tajik – en stadig rollefigur i disse dramaene som i Bredeveiens kommentar sies å bevisst ønske å skade partiet – og hennes nye rådgiver.

Rådgiveren reduseres ned til ett punkt på CV-en, nemlig First House.

Det er det eneste vi får vite om henne. Og for Bredeveien og hans meningsfeller er det nok til å dømme henne skyldig.

Tittelen på Bredeveiens kommentar er mer ironisk enn han åpenbart hadde regnet med. «Alle skal med…» begynner den. «Unntatt en god del folk» skulle den ha fortsatt. For det finnes tydeligvis personer Bredeveien ikke vil ha med.

Synden Tajiks nye rådgiver har begått er, og jeg siterer, at «hun «har solgt sine råd til den som betaler mest».

Som om en arbeidstaker ikke er en arbeidstaker lik. Det messes om kapitalsterk særinteresse og upålitelige «anywheres». Det flyter over av blodrød retorikk.

I en nedgangstid er det aldri overraskende at det kommer tendensiøse utspill. Man famler etter kjappe, enkle løsninger. Man ser etter hvem som kan ofres.

Og selvfølgelig skal partiet reflektere, det er nødvendig. Men det kommer gode innspill og det kommer dårlige innspill. Innspillet til Bredeveien faller inn i en lang rekke av direkte nedverdigende og begredelig selvskading.

For under det hele ligger det en logikk som er både farlig og feilslått. Det argumenteres under premisset om at prinsipper og verdier har ingen betydning.

Det er arbeidstittel som gjelder. Er du utdannet, privilegert, relativt velstående, urban, og så videre, så skal du ikke stoles på. Det er totalt vås.

Skal man på samme linje vurdere legestanden, må man vel konkludere med at en kreftlege som ikke har eller har hatt kreft er en kvakksalver.

Jeg spør som jeg har spurt før: er det gitt at for å forstå dem som sitter nederst ved bordet, så må man være en av dem? Det ble skrevet klokt av Arnulf Øverland en gang i tiden: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» For Bredeveien og hans gjeng må dette virke mystisk.

Det skal sies at det naturligvis finnes legitime bekymringer om representasjon. Arbeiderpartiet er sterkest når vi representerer det brede samfunnslag, og får innspill og lederskikkelser i all slags habitt.

Som Kjersti Stenseng skrev har vi definitivt et sterkt behov for flere tradisjonelle arbeidsfolk som tillitsvalgte og aktive i partiet. Men det må gå an å ønske dette uten å mistenkeliggjøre andre.

Vi lever tross alt i en tid hvor flere og flere tar høyere utdanning, hvor flere og flere flytter inn til byene. Det har alltid vært et mål for arbeiderbevegelsen å løfte fremtidige generasjoner, og det er meningsløst å straffe disse som om de er mindre trofaste eller ærlige i sin kamp for sosialdemokratiet.

Uansett om man får sin lønnsslipp fra et konsulentselskap eller et bilverksted er man en arbeidstaker. Og man trenger politikken. Det vi ikke trenger er mistenkeliggjøring av dedikerte arbeideres lojalitet til partiet. Det er jo tross alt alle som skal med.