All makt i denne sal

Den tredje krisepakken er i havn.

Et bredt flertall i Stortinget har kommet til enighet om en lang rekke tiltak som skal hjelpe næringslivet over korona-pandemien. Regjeringen får støtte til opplegget som sikrer rammede bedrifter en kraftfull kontantstøtte.

På den annen side har regjeringen måttet gi innrømmelser til Ap, Sp, SV og Frp. Gode tiltak alt sammen.

Les også: (+)  Økonomer tar til ordet for korona-skatt

Milliardene sitter løst. Nå drives det aktiv motkonjunkturpolitikk av beste sort. Med et oljefond på over 10.000 milliarder kroner på bok er Norge godt rustet til å møte den økonomiske nedturen som kommer i kjølvannet av de strenge smittetiltakene.

Kampen mot koronaviruset er viktigst, men her gjelder det å ha to tanker i hodet slik at sunne bedrifter er oppe og går etter at krisen er over.

Det dystre bakteppet er at Norge plutselig har over 300.000 arbeidsledige.

Heldigvis er de fleste av disse «bare» permitterte. Det er tross alt lys i tunnelen dersom staten klarer å hjelpe rammede bedrifter over kneika. Her er det avgjørende å finne målrettede, enkle og midlertidige tiltak.

I denne situasjonen blir det ekstra synlig at Norge har en mindretallsregjering.

Frp har rømt ut. Statsminister Erna Solberg har dermed ikke lenger flertallet bak seg i Stortinget.

Ap, Sp, SV og Frp bestemmer hvor skapet skal stå. Det spesielle er at et fristilt Frp nå finner sammen med de rødgrønne. «Firerbanden» på Stortinget kan langt på vei diktere regjeringen. Hver av disse fire partiene har fått igjennom egne hjertesaker i den tredje krisepakken.

Og så blir dette pyntelig pakket sammen i et bredt forlik.

Resultatet er at kommunene allerede nå får fem milliarder kroner mer å rutte med. Det satses mer på kompetansetiltak overfor permitterte, på veibygging og grønn skipsfart. Reiseliv, restauranter og kultur er blant sektorene som får hjelp gjennom redusert moms. Studentene får også mer i stipend.

Videre blir regjeringen bundet til å investere storstilt på fangst og lagring av CO2. Dette er et viktig klimatiltak samtidig som det gir mulighet for nye industriarbeidsplasser.

Alt dette og mer til kommer på toppen av det som egentlig var regjeringens tredje krisepakke til næringslivet.

I den forrige krisepakken ble det gitt kreditter. Nå er det cash som gjelder for kriserammede bedrifter. Nivået på og regelverket for denne kompensasjonen er ennå ikke fastsatt. Regjeringen samarbeider med arbeidslivets parter om disse detaljene. Svaret får vi fredag.

Det geniale i ordningen er at det blir selvbetjening for bedriftene gjennom en digital portal. Pengene er lovet på konto i løpet av to–tre uker. Dette lar seg enkelt etablere siden norske banker har bygd opp en god felles bankstruktur som snakker godt med offentlige etater.

Regjeringen hadde egentlig tenkt å vente med ekstrabevilgningen til kommunene.

Denne skulle etter planen komme i revidert budsjett i begynnelsen av mai. I stedet får kommunene fem milliarder kroner allerede nå. Det vil skape bedre forutsigbarhet og trygghet for kommuner som vurderer å holde igjen på aktivitet. Ett av poengene er å signalisere at kommunene for eksempel bør sysselsette snekkere og håndverkere som står uten oppdrag.

Nå nyter Norge godt av et velorganisert arbeidsliv etter den norske modellen. Og så har vi altså en mindretallsregjering. «All makt skal samles i denne sal», sa Johan Sverdrup 8. mars 1872. Tolv år senere fikk Norge parlamentarisme. Før dette hadde regjeringen sterk makt som ikke var underordnet Stortinget. Den norske parlamentarismen innebærer at regjeringen kan bli felt dersom den får flertallet mot seg.

Opposisjonen utnytter korona-krisen, men misbruker ikke denne makten. Dermed får vi et konstruktivt samarbeid mellom regjeringspartiene og opposisjonen. Regjeringen opptrer passe ydmykt. Dugnadsånden preger det politiske arbeidet. Dette er norsk politikk på sitt beste. I dagens krise er det viktig at politikerne drar i samme retning. Alle partiene synes å jenke seg dersom de får en liten vimpel å vifte med. Politiske kjepphester settes på stallen.