Aleris-saken: Ingen vinnere ... ennå

Dommen i Aleris-saken kom brått, som en kalddusj. Om vi får et varmere arbeidsliv gjenstår å se.

– Denne dommen er nedslående. Jeg er veldig skuffet over at tingretten har kommet fram til at ikke alle omsorgsarbeiderne er omfattet av vernet i arbeidsmiljøloven. Dessuten mener jeg det er feil fortolkning av loven.

Det sa advokat Kjetil Edvardsen på vegne av de 24 Fagforbundet-medlemmene som saksøkte omsorgsgiganten Aleris.

I april gikk saken hver dag i Oslo tingrett. Saken ble beskrevet som den viktigste for norsk arbeidsliv på lang tid. Fagforbundet ble anklaget for å drive en ideologisk svertekampanje, mens Aleris-apparatet fikk smekk på labben fra flere hold for å skyve EØS-avtalen foran seg i argumentasjonen.

En lang rekke spørsmål 

Hvem kan kalle seg en arbeidstaker? Hvilken rett har en arbeidsgiver til å få arbeidere til å definere seg som selvstendig næringsdrivende, eller oppdragstakere? Brukte Aleris denne metoden for å spare penger på overtid, arbeidsgiveravgift, ferie, pensjon eller sykelønn?

Det var en lang rekke spørsmål retten skulle ta stilling til. Det var også 24 ulike arbeidsforhold og høye erstatningskrav som skulle vurderes. Det ble strengt tatt ingen stor seier til noen av partene. Fagdommeren og de to meddommerne har konkludert med at 11 av de 24 saksøkerne har rett til fast jobb i Aleris, som nå heter Stendi etter et oppkjøp som skjedde rett før saken kom til retten. Saksomkostningene skal deles.

Har jobbet seg sjuke

Dommen er på godt over 200 sider. Det sier seg selv at partene trenger tid til å sette seg inn i den. Fagforbundet har uttrykt skuffelse over dommen. Saksøkerne må bruke den nærmeste tida til å vurdere hvorvidt de vil anke.

For Fagforbundets del er det en vurdering av økonomiske kostnader, mens det for hver enkelt saksøker også er en vurdering av hva det vil koste personlig. Én etter én har de stått i tingretten og fortalt sterke historier om hvordan overarbeid har gått utover søvnrytme, familieliv og deres psykiske helse. Flere har jobbet seg sjuke. Å møte i retten og få sin troverdighet plukket fra hverandre av arbeidsgiversiden må ha vært en tøff belastning.

Selv om Aleris/Stendi i en pressemelding hevder at dommen har gitt dem rett i de prinsipielt viktigste spørsmålene, er det verdt å merke seg at omsorgsselskapet nå skal slutte med praksisen med selvstendig næringsdrivende konsulenter. Dette skal angivelig skje ved årsskiftet. Med tanke på at Stendi nå kontrollerer 25 prosent av omsorgsmarkedet i Norge, vil det ha mye å si for hele bransjen, og den såkalte bransjestandarden.

Koster mer enn det smaker

Aleris/Stendi reduserte bruken av selvstendig næringsdrivende før saken kom til retten. Men så har det også før rettssaken vært støy rundt praksisen, blant annet i forbindelse med at Skatteetaten hadde innvendinger.

Dommen har ikke gitt oss noen entydig forståelse av hva en arbeidstaker er. Men Fagforbundet mener selv at saken har vært viktig for å rydde opp i bransjen. Det aller viktigste nå, om saksøkerne vil anke eller ikke, er at selskaper som Stendi følges med på. Når arbeidere, som tross alt skal yte noen av de viktigste tjenestene i samfunnet, opplever å bli presset til uakseptable arbeidsforhold, så må det synliggjøres. Eller så vil det foregå i det skjulte.

Store kommersielle selskaper investerer ikke i norsk helse og omsorg av ren idealisme. De skal drive kostnadseffektivt, og et arbeidsliv i tråd med den norske modellen koster kanskje mer enn noen mener det smaker.

Lynrask pekefinger

Arbeiderpartiets Hadia Tajik har allerede tatt til orde for å vurdere en lovendring i kjølvannet av dommen. Dersom den blir stående, bør dette være høyt prioritert for opposisjonen på Stortinget.

– Veldig bra, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til NRK, da hun skulle kommentere Fafos fund i rapporten «Arbeidstidsforsøk i staten: Fleksivakter, 12-timersvakter og samarbeidsturnus».

Forskerne fra Fafo hadde nemlig funnet positive effekter av langvakter på 12–15 timer innen Kriminalomsorgen, Luftforsvaret og Tolletaten. Mæland var lynrask til å rette pekefingeren mot helsevesenet. Kanskje ikke de skulle prøve det samme?

En slags seier

– Virksomhetene må ta initiativ, de ansatte må ønske det. De må bli enige seg imellom, sa hun. Enige seg imellom, ja. Det var akkurat det Aleris mente at de og deres oppdragstakere var. Det var bare det at den tilsynelatende enigheten var presset fram av en arbeidsgiver som hadde makt til å avslutte arbeidsforholdet umiddelbart.

Lange vakter, og såkalt medleverturnus finnes allerede i helse- og omsorgssektoren. Mange har gode erfaringer med det også. Men det må være frivillig, og det må innebære rammer som hviletid og riktig lønnskompensasjon. Det mange av oss tar for gitt.

Selv om Aleris-søksmålet kanskje ikke oppleves som en seier for saksøkerne, har det vært svært viktig for den offentlige bevisstheten om hvordan arbeidsfolk har det i Norge i dag. Og hvis det er den offentlige oppmerksomheten som har fått Stendi til å endre praksis, så må det kunne kalles en slags seier.