35 kroner timen på havet

Norske sjøfolk er de beste i verden. De fortjener bedre enn å bli ignorert av høyreregjeringen.

Spørretimen i Stortinget kan av og til være nettopp en spørretime: En time hvor man spør og spør og spør. Uten å få svar.

I forrige uke var det statsministeren som var på plass for – egentlig – å svare på spørsmål.

Jeg valgte å bruke min tilmålte tid på å finne ut om statsministeren ønsker norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel og langs Norges kyst.

Les også: Radoslaw fikk halv lønn fordi han er polsk. Nå får han erstatning

Bakgrunnen er alvorlig: Hver dag seiler fartøy på norske hav med utenlandske sjøfolk om bord. Vi hører eksempler på timelønner helt ned i 35 kroner, om vilkår det ikke går an å leve av i Norge, også på skip som går mellom norske havner.

Ren og skjær sosial dumping, kaller Sjømannsforbundet det de ser.

Det burde være et enkelt prinsipp å enes om: At norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for arbeid i Norge. Uavhengig av om jobben gjøres på land eller til sjøs. Og at dette derfor burde gjelde på skip i kystnær trafikk i Norge, på fartøy i regulær aktivitet mellom norske havner, i norske farvann og på norsk sokkel.

Men motstanden mot å la det samme prinsippet gjelde uavhengig av om man har vann eller land under føttene, er stor, og mens diskusjonen går, skjer dette: På 15 år har andelen norske sjøfolk på skipene som frakter varer i norske farvann, falt fra nesten 70 prosent til rundt 20 prosent.

Norske sjøfolk frykter at vi vil få samme utvikling i offshorenæringen dersom det ikke innføres krav til norske vilkår.

Norske sjøfolk er blant de beste i verden. Deres erfaring er helt avgjørende for hele den norske maritime næringen som både i dag og framover skal skape store verdier og inntekter for Norge.

I årene som kommer, skal vi utvikle havnasjonen Norge og skape nye arbeidsplasser på sjøen i et mangfold av næringer. Hvis den politiske viljen er der, kan vi få titusenvis av nye arbeidsplasser innenfor blant annet karbonfangst- og lagring, flytende havvind, klimavennlig skipsfart, fiskeri og hydrogen. Og hvis den politiske viljen er der, kan vi også sørge for at de nye arbeidsplassene gir en lønn man kan leve av i Norge.

Arbeiderpartiet har sammen med SV og Senterpartiet foreslått et partssammensatt utvalg som skal utarbeide nødvendige lovendringer og ordninger for å få på plass norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Men har høyreregjeringen den politiske viljen?

Det er det vanskelig å få et klart svar på hos Erna Solberg.

Les også: Dette tjener toppsjefene i Norges 100 største selskaper

I spørretimen viste hun i stedet til EØS-regler, til en stortingsmelding som skal komme, og til konkurransekraften i næringslivet.

For å starte med konkurransekraften: At det er dyrt å betale folk en anstendig lønn, har alltid vært et argument for å la være. Vi hørte det også da oljealderen startet i Norge på 70-tallet.

Men at argumentet er gammelt og velbrukt, gjør det ikke noe bedre. Anstendig betaling for ærlig arbeid handler ikke bare om rettferdighet, men også om at vi med anstendige lønninger får et produktivt arbeidsmarked med stabil, kompetent og omstillingsvillig arbeidskraft.

Det som er bra for arbeidsfolk, er som regel bra for businessen.

Hva så med EØS-reglene? De står ikke i veien. To uavhengige utredninger, den ene bestilt av regjeringen etter vedtak i Stortinget – har vist at det finnes muligheter for å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel uten å gå på tvers av folkeretten og EØS-retten.

I forrige uke fikk vi også et konkret forslag til lov- og forskriftsendringer som kan få dette på plass, utarbeidet på Nordisk institutt for Sjørett. Denne saken er et godt eksempel på at det finnes et handlingsrom innenfor EØS-avtalen. Men som i andre saker som omhandler arbeideres rettigheter, er høyresiden lite villig til å bruke det.

Og Stortingsmeldingen? Vel, Erna Solberg sier at meldingen også skal «omhandle» temaene lønns- og arbeidsvilkår.

Men på spørsmålet mitt om hun egentlig har en ambisjon om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår slik land vi gjerne sammenligner oss med har gjort, brukte hun halve svaret sitt på å fortelle at Canada ikke er en del av EØS. Det visste jeg fra før.

Samtidig med at regjeringen trenerer og nekter å svare på om jobbene på sjøen i framtida skal gi en lønn det går an å leve av, står ungdom langs hele kysten og ser mot havet for muligheter.

Om for mange velger bort en karriere på sjøen og langs kysten, er det synd for den enkelte, det er synd for Norge som sjøfartsnasjon, og det er synd for samfunnet som helhet.

Enhver trussel mot et ordnet og organisert arbeidsliv, er en trussel mot den norske modellen.

Vi ser i mange bransjer at norske lønns- og arbeidsvilkår er under press, at lønninger dumpes og folk leies inn eller ansettes på usikre kontrakter i stedet for å få fast jobb.

Arbeiderpartiet har varslet en storrengjøring i norsk arbeidsliv. Den skal inneholde en helt nødvendig opprydning for norske sjøfolk.