I juni skal det markeres at FNs menneskerettighetserklæring er åtti år. Samtidig står organisasjonen ovenfor kutt som kan gjøre det enda vanskeligere enn før å opprettholde teksten i erklæringen.
Det var på hengende håret, noen timer før fristen, mens man i Europa markerte frigjøringen fra nazismen for åtti år siden 8. mai, fornyet FNs sikkerhetsråd mandatet til en av de siste store fredsoperasjonene i verden. Noen dager på overtid ja, og etter tautrekking om teksten, ja. Men de rundt 18.000 personene under FN-flagg i Sør-Sudan, har mandat til å beskytte sivilbefolkning og hindre krig fram til 30. april neste år om nødvendig. Å reise hjem akkurat i det landet de tjenestegjør i, ser ut til å skli tilbake til krig, ville jo ikke vært en særlig god idé.
Nå kan også organisasjonens kjerneoppgaver, som fred og sikkerhet, rammes av kutt fra Trump-administrasjonen.
FN går i sitt åttiende år, og det skal markeres både i New York, hvor organisasjonen har sitt sete, og hele resten av verden. Allerede i juni markeres det såkalte charteret, menneskerettserklæringen, som fungerer som en slags grunnlov og rettesnor for hele organisasjonen. Men samtidig står FN ovenfor en krise. Lenge har organisasjonens humanitære grener, med organisasjoner som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Verdens matvarefond (WFP) opplevd kutt i finansiering samtidig som behovene øker. Kuttene ble forsterket tidligere i år ved at den nye presidenten i Washington, ved noen pennestrøk, avskaffet så godt som hele USAs bistandsprogram USAID.
Men nå kan også organisasjonens kjerneoppgaver, som fred og sikkerhet, rammes av kutt fra Trump-administrasjonen. Et internt notat som nyhetsbyrået Reuters har gjengitt, skisserer ut et forslag der USAs støtte tas delvis eller helt vekk. Dette vil være alvorlig for en organisasjon som får 22 prosent av budsjettet for sine kjerneoppgaver dekket av USA. Og blant oppgavene som rammes hardest er FNs fredsoperasjoner, som tradisjonelt har fått i overkant av en fjerdedel av sine budsjetter dekket opp av amerikanske administrasjoner.
FNs fredsbevarende operasjoner kom i stand ikke mange år etter at menneskerettserklæringen ble underskrevet. Faktisk er to av operasjonene som fortsatt står under FN-flagg fra de aller første årene, nemlig Untso og Unmogip Førstnevnte er en observatørstyrke som har stått i Israel og de okkuperte palestinske områdene siden 1948. Sistnevnte har vært på bakken i Jammu og Kashmir siden 1949, og har fått ny aktualitet den siste uka. Begge disse to styrkene er relativt små, til sammen er de på mindre enn 500 personer. Men det FN kanskje er mer kjent for, er de store og omfattende fredsoperasjonene, med tusenvis av støvler på bakken og mandat til å beskytte sivilbefolkning. Her hjemme er nok Unifil i Libanon den mest kjente på grunn av et langvarig norsk bidrag. Den ble opprettet i 1978 og er fortsatt en styrke på vel 10.000.
Men de siste tiårene er det Afrika som har vært det kontinentet med flest under FN-flagg. Fortsatt står tre store FN-styrker på kontinentet. Monusco i Den demokratiske republikken Kongo skulle vært avsluttet, men i både Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan står det, i FN- målestokk, store styrker. Kjent under akronymene Minusca og UNMISS. Begge styrkene har et personell på rundt 18.000. I Sør-Sudan inkluderer dette et tjuetalls norske politifolk, og 15 offiserer fra Forsvaret. Det er disse styrkene som også bruker en stor del av FNs budsjett for fredsbevarende styrker, og det er disse som umiddelbart vil rammes av kutt fra Trump-administrasjonen. Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikansk republikk og Sør-Sudan er ellers også tre av landene som er rammet av kuttene i den humanitære sektoren. Forsvinner eller kuttes FN-styrkene vil det bli enda vanskeligere å få ut nødhjelp i de samme områdene
Grunnen til at Trumps folk nå vil gå etter FN synes åpenbar. Også under Trumps forrige periode kom det kutt. Også den gang tok presidenten USA ut av organer som Verdens helseorganisasjon og Unesco – FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. For amerikansk høyreside har sjølsagt FN vært en hoggestabbe i tiår. Og de bruker nettopp FNs mangler og mislykkede forsøk på å opprette fred som «bevis» på at organisasjonen ikke fungerer. Det lekkede notatet Reuters gjengir viser til mislykkede fredsoperasjoner i Mali, Libanon og Den demokratiske republikken Kongo når det argumenterer for å dra teppet vekk under alle fredsoperasjonene.
Og de har jo et poeng. De store FN-styrkene har ikke alltid vært like vellykkede, og organisasjonen selv har behov for reform. Men ingen er så innforstått med det som de som jobber i FN selv. Man får høre det fra feltarbeidere, fra kontoransatte og ja, selv de i uniform. Og fra FNs visegeneralsekretær for politikk Guy Ryder som sist uke var i Norge. Det er god grunn til å stille spørsmål ved effektiviteten i store fredsoperasjoner. Men som med det plutselige frafallet av bistands gjennom USAID, noen steder er selv noe som fungerer sånn passe bra, det eneste man har. Og svaret på ineffektive fredsoperasjoner kan ikke være å trekke dem ut over natta. Det kan føre til mye lidelse og nød. FN klarer kanskje ikke å opprette fred og demokrati, og full etterlevelse av menneskerettserklæringen, der de opererer. Men de kan utgjøre en forskjell der millioner står ovenfor en ny krig. Som i Sør-Sudan.
UNMISS reddet altså mandatet i tolvte time. Men fortsatt gjenstår altså spørsmålet om FN vil ha råd til å fortsette misjonen som i dag. USA ligger allerede kraftig etter på utbetalingen til verdensorganisasjonen, de skylder alt rundt 30 milliarder norske kroner til FN. Kommer det kutt i kjernestøtten og til fredsbevarende operasjoner, vil det måtte prioriteres hardt i New York. Men det gir også en mulighet for Kina til å øke sin innflytelse. Kina er i dag nest største donor til FNs kjerneoppgaver og fredsbevarende operasjoner. Og vil altså få på seg ledertrøya om USA kutter. Det er mer enn et symbolsk maktskifte i verdenspolitikken, det vil merkes. Og kanskje utfordre det som er selve grunnloven i FN-sammenheng, nemlig den åtti år gamle erklæringen om menneskelige rettigheter.
