Joggebølgen har erobret landet igjen. De fleste mosjonsløp opplever stigende interesse. Men Holmenkollstafetten er altså kongen på haugen og måtte sette strek da lag nummer 5000 var påmeldt til lørdagens svettetokt i hovedstaden.
Veldig mange av dem er med av sosiale årsaker. Enten via klubben eller via jobben. Og det er fint. Veldig få er opptatt av hvilke lag som vinner. Det er også fint. Som tidligere deltaker syntes jeg det var mye logistikk for en kort løpetur. Men det var en fellesopplevelse der. Og den skal ikke undervurderes i disse tider.
Akkurat nå er vi mest imponert over idrettsklubben Tjalve som skal administrere dette. For dette er teknisk og praktisk logistikk i høyeste potens. Hvordan finner man den man skal veksle med? Om det er 75.000 deltakere kan man plusse på noen tusen trenere, ledere, familie og venner ekstra. Det er ikke ofte T-banen i Oslo oppfordrer deltakerne til ikke å benytte dem. Jogg til start, er oppfordringen foran denne massemønstringen av løpende mennesker i alle aldre og fasonger.
Les også: Holmenkollstafetten er utsolgt etter rekordinteresse – påmeldingen stanset
Men hvorfor fenger denne løpinga?
Det er noen år siden boka «Born to run» kom ut. Den amerikanske journalisten Christopher McDougall tok et ordentlig dypdykk i den idrettsgrena som de aller fleste av oss uten fysiske handikap har prøvd, ufrivillig eller ikke. Det eneste du trenger er joggesko. Men mange trenger ikke det heller.
I boka møter vi den amerikanske professoren Dennis Bramble. Han er mest opptatt av den geniale helseeffekten løping gir. Så å si alle sykdommene som tar livet av flest i den vestlige verden i dag, var ukjente for våre forfedre. Livsstilssykdommer. De døde av andre sykdommer og levde kortere på grunn av mangel på medisiner. Å bruke kroppen slik den er ment til å brukes, fjerner de fleste plager. Å bytte gåing eller jogging med å stå på en sparkesykkel, gir liten helseeffekt. Bramble påviser at løping har reddet liv. I den forstand at den har hatt helbredende virkning på et sykdomsbilde.
«Man kan bokstavelig talt løpe fra sykdommer og epidemier», sier han i boka. Og videre: «Så enkelt er det. Bare beveg på beina. Hvis man tror man ikke ble født til å løpe, fornekter man ikke bare historien. Man fornekter hvem man er.» Sitat slutt. Og han understreker det mange av lørdagens 75.000 deltakere vet. Det er ikke så viktig hvor fort du løper, men at du er ute og bruker kroppen. De aller fleste har en god følelse etterpå.
Les også: Holmenkollstafetten ser for seg å utvide: – Vi er høyst sannsynlig verdens største løp
Det er nok mange i lørdagens stafett som hevder de ikke ble født til å løpe. Mange av deltakerne i bedriftsklassene gleder seg like mye til halvliteren de kan ta sammen med lagkamerater og kollegaer etterpå. Det er god helse i godt samvær også. Og denne type idrett er lagbygging av beste merke, der de 5000 stafettpinnene skal bringes fra starten på Bislett og St. Hanshaugen, via de 15 etappene tilbake til Bislett.
Holmenkollstafetten feiret sitt 100-årsjubileum i 2023. I år er det et mer merkverdig jubileum. Gerd von der Lippe og Ingrid Ellingsen snek seg med og løp forkledd som menn i 1972, tre år etter ble stafetten åpnet for kvinner. I dagens bilde er det ganske uvirkelig. De som kom på ideen og arrangerte den første stafetten i 1923 ante neppe hva de satte i gang. Løperlegenden Arne Kvalheim kommer med sin bok om Holmenkollstafettens historie i disse dager.
Sentrumsløpet er nettopp unnagjort og i september kommer Oslo Maraton der påmeldingen også kan bli rekordstor. Maraton ble som kjent ikke skapt som et løp på tid, men av budbringeren som løp fra Marathon til Aten i det gamle Hellas for å overbringe et gledelig budskap om krigsseier over perserne. Det var bare å bruke beina. Men det hører med til myten at han døde av utmattelse. I Holmenkollstafetten er den lengste etappen 2,8 kilometer. Så det er neppe noen fare selv for de mest utrente.
Grete Waitz skapte en massiv joggebølge på 80-tallet. Hun pekte på løpingens genialitet: Det gir deg energi, livsglede og det er helt gratis. God tur!
Les kommentar: Holmenkollstafetten 100 år. Det startet som «fodsport»
