Kommentar
Borgerlig ytringsfrihet må finne sted
Mange reagerer på høyreargumenterende annonser i Dagsavisen. Derfor trykker vi.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik brukte talen sin til LO-kongressen på å lange ut mot høyresidens rike onkler. Dagsavisens sjefredaktør forklarer hvorfor vi velger å ta imot pengene deres.
Terje Pedersen
Fra talerstolen på Folkets Hus fortalte avtroppende LO-leder Peggy Hessen Følsvik om hvordan høyresidens rike onkler har sendt kollekten rundt og i en fei sopt sammen 100 millioner kroner. Penger som skal gå til å sikre borgerlig valgseier i høst.
Disse pengene går blant annet til opinionspåvirkning gjennom annonser. Aksjon for Borgerlig Valgseier har rykket inn og finansiert annonser i landets to mest markante venstresideaviser Klassekampen og Dagsavisen. Med et svært tydelig budskap.
At disse annonsene i det hele tatt trykkes, er det mange som reagerer på. Som kommunikasjonssjef for LO-forbundet Arbeidsmandsforbundet Trond Erik Thorvaldsen. På Facebook − den amerikanske giganten som sammen med sine big tech-kumpaner har stukket av med halvparten av annonsekronene og etterlatt seg en mediekønomisk branntomt i Norge – skrev at det var «tydelig at kapitalen styrer disse redaksjonene». Ja, hva er det den tillitsvalgte mannen der oppe tror norske redaksjoner lever av? Det er i hvert fall ikke hans annonsebudsjetter. I parentes bemerket, kan jeg opplyse leseren at sist det tikket inn noen livgivende annonsekroner fra Arbeidsmandsforbundet var i forbindelse med avisas 130-årsjubileum i 2014: Kroner 1000.
