Det er stadig sterkere tegn på at det vil følge en kraftig økonomisk nedgang som følge av uroen Donald Trump skaper med sine tolltariffer og øvrige politiske utspill. Aksjemarkedene har falt mye. Situasjonen er kaotisk, med store kursbevegelser og ekstrem usikkerhet. Virkningene i realøkonomien venter rundt hjørnet. Det kan bli riktig stygt, særlig i USA – men også i mange andre deler av verden.
Både husholdninger og næringsliv setter på bremsene. Forbruket vil falle, fordi folk utsetter beslutninger om å bruke penger og fordi inflasjonen vil øke. Investeringer vil utebli, fordi ingen seriøse kapitalister kan ta beslutninger om å investere milliarder i et politisk regime som er så ustabilt som USA nå er.
Jo mindre olje vi bruker, jo mer faller prisene. Jo lavere oljeprisen er, jo mindre penger til Putin.
Gjengen som styrer USAs økonomiske politikk viser daglig sin inkompetanse, men heller ikke Wall Street-rikingene som bar Trump fram til makten blir lyttet til.
Vi vet ikke hvor dramatisk fallet blir i verdensøkonomien. Det kan bli en betydelig nedgang. Nye verdikjeder og handelsmønstre vil erstatte de gamle, men slikt tar tid. Hva som blir de langsiktige følgevirkningene av Donald Trumps atferd – hvilken ny økonomisk verdensorden vi får på den andre siden – er det ingen som kan si noe sikkert om nå.
Tidligere økonomiske kriser – som covid-pandemien og finanskrisen i 2008 – har gitt kortvarig nedgang i utslippene av klimagasser, i takt med at økonomien falt. Så har både veksten og utslippene raskt kommet tilbake, ofte understøttet av politikk som har fremmet de etablerte og fossile næringsinteressene. Dette har vært bildet i Kina, der krisepakker har betydd mer kullkraft, stål og betong. Her hjemme er oljeskattepakken under covid-pandemien et tilsvarende eksempel.
Krisene har i altfor liten grad blitt brukt til å fremme omstilling i retning lavere forbruk av fossil energi og dermed lavere klimagassutslipp.
Handelsrestriksjonene som nå kommer, vil gjøre at «alt» bli dyrere – også grønne teknologier som trengs for å få utslippene ned. Frihandel og internasjonal arbeidsdeling gi store gevinster.
Les også: Er Trumps handelskrig planlagt eller galskap, undrer Cornelia Kristiansen
Men det kan hende at viktige teknologiskift nå har kommet så langt at det blir annerledes denne gangen enn ved tidligere kriser. Solenergi og batterier er en billigere og bedre teknologi for strømproduksjon enn kull og gass i store deler av verden. Elbilen er teknologisk overlegen sine fossile konkurrenter.
I USA vil Trump forsøke å fremme de fossile energisektorene så godt han kan. Men bortsett fra i USA, Russland, og i noen oljeproduserende land i Midtøsten, er politikken stort sett støttende til overgangen fra fossilt til fornybart og grønne energiteknologier som elbiler.
Hva som blir de langsiktige effektene for den grønne omstillingen, vil derfor avhenge av hvordan politikken og markedene formes i andre deler av verden enn i USA. Som kjent er det Kina som dominerer de viktigste verdikjedene for grønn omstilling i økonomien. Donald Trump lar kineserne få lett spill når han fører sin kaospolitikk.
En ganske sikker kortsiktig effekt av en økonomisk nedgang, er at oljeprisene vil legge seg i et lavere leie enn det som ellers ville vært tilfelle. På dette tidspunktet i fjor var oljeprisen rundt $90 per fat, mens den nå lukter på $60.
For Norge betyr dette at «påfyllet» av friske penger til Oljefondet vil gå ned fra de avsindig høye nivåene de siste årene, og at nye oljeprosjekter blir mindre lønnsomme. Men leverandørindustrien er omstillingsdyktig. Det er ingen grunn til å rope om krise.
Les også: Trump trodde han ville klare å sjarmere Xi i senk
Vender vi blikket utenfor landets grenser, vil lavere oljepriser ha svært positiv effekt på mange områder. Ikke minst i forhold til Russlands evne til opprustning og krigføring i Ukraina, er lave oljepriser godt nytt. Putin vil svekkes.
Kiel Institute for the world economy kom nylig med en analyse som viser koblingen mellom EUs klimapolitikk og Russlands krigskasse. Analysen viser at en europeisk klimapolitikk som tar ned oljeforbruket, gjør oss sikrere. For det første går avhengigheten av russiske energileveranser ned. Fordi oljemarkedet er globalt, får Russland dårligere betalt for oljen, uansett hvem de selger til. Med mindre penger fra oljesalg, svekkes Moskvas evne til opprustning. Slik går sikkerhetspolitikken og klimapolitikken hånd i hånd. Det er ingen motsetning mot å investere i klimatiltak og forsvar i Europa, tvert imot styrker klimapolitikken EUs sikkerhet.
Jo mindre olje vi bruker, jo mer faller prisene. Jo lavere oljeprisen er, jo mindre penger til Putin. Med oljepriser ned mot $50, blir det raskt store inntektsbortfall for de russiske oljeselskapene og dermed for den russiske staten.
Også i Saudi-Arabia merkes det når oljeprisen faller. Gigantiske utbyggingsprosjekter må utsettes eller skrinlegges.
Vi har sett i det siste også sett hvordan mange store oljeselskaper har lagt grønne planer i skuffen. Dette gjelder BP, Shell, Equinor og mange andre. Med forventning om lavere oljepriser, så er det antakelig ambisjoner om vekst i olje og gass som vil bli dempet. Blant Donald Trumps utallige utspill har vært at han ønsker seg olje til $50 fatet. Dette har hans støttespillere i USAs oljesektor advart sterkt imot, i den amerikanske skiferolje-businessen er dette en for lav pris til at investeringer lønner seg. Lave oljepriser vil raskt trekke kapital vekk fra den amerikanske oljesektoren.
Å gjøre livet tyngre for «big oil» er neppe en tilsiktet virkning av Trumps politikk, men det vil være effekten når tempoet i verdensøkonomien går ned og oljeprisen følger etter.
