«Skal Byrådet nedprioritere Østkanten på utdanning også?», spurte jeg forrige uke.
Jeg fikk et svar der jeg ble anklaget for «norgesrekord i feil», «fri fantasi» og å ha laget meg en «konspirasjonsteori», fra byrådsleder Eirik Lae Solberg og utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden.
De skriver at jeg har en teori om at byrådet «planmessig går til angrep på østkanten» som, med respekt å melde, nettopp er fri fantasi. Derimot har de rett i at jeg tror de prioriterer vestkanten, fordi kjernevelgerne deres bor der. At det er kontroversielt å tenke at politikere tar mer hensyn til egne velgere, er nytt for meg. Det er en grunn til at begrepet «hilse hjem» brukes relativt hyppig i politiske analyser.
Byrådet mener også at jeg ikke forstår gangen i dette. Men i deres trinn for trinn-forklaring av høringsprosessen, mangler det vesentligste, nemlig bestillingen fra byrådet, som kommer helt først og legger rammene.
Byrådet skyver etaten foran seg.
I byrådets første bestilling i mai står det «UDE gis i oppdrag å skissere et utredningsløp for å vurdere å ta ned overkapasitet» i lys av at overkapasitet på Oslos skoler «samlet i et tjueårsperspektiv».
I endelig bestilling fra slutten av november, er det lagt til: «På bakgrunn av kommunens svært utfordrende økonomiske rammer, bør UDE søke å benytte ledig kapasitet i så stor grad som mulig for å sikre effektiv styring av skoleanleggsporteføljen. Det bør også tas sikte på å redusere investeringsvolumet i porteføljen av samme hensyn» (mine uthevinger).
Utdanningsbyråden skriver i et svar til Aps Mansoor Hussain at han skal merke seg bruken av ordet «bør». Altså ikke «må», antar jeg. Ser hun for seg at etaten vil tenke dette kan vektes lavt mot andre kriterier? Sa hun det på de månedlige samarbeidsmøtene?
Byrådet skyver etaten foran seg når de framstiller det som om prosessen ville skjedd uansett: «Kristiansen misforstår også hvorfor denne skolebehovsplanen nå er på høring. Utdanningsetaten uttaler selv offentlig at de ville ha gått gjennom skolestrukturen uavhengig av kommuneøkonomien».
Byrådet bør være forsiktige med å ta avgjørelser basert på usikre anslag for 2046.
Det ville de nok. Men med en annen bestilling ville også utredningen sett annerledes ut. Det er bare å sammenligne med bestillingen etaten fikk fra Ap-byrådet i sin tid. Da fikk Utdanningsetaten «i oppdrag fra byrådet å innarbeide en sosial profil i skolebehovsplanen», slik at prosjekter i levekårsutsatte områder eller som bidro til sosial utjevning skulle «vurderes å prioriteres». Visste Ap-byrådet at dette ville gagne deres kjernevelgere østover i byen? Det tror jeg.
Da Oslo Høyre var i opposisjon lovet de en milliard mer til skolebygg. Når de nå i stedet kuttet og ba etaten se på overkapasitet og investeringer som skal stoppes, synes jeg det velvillige er å anta at de hadde en viss idé om hvilke investeringer som var planlagt – og hvilke deler av byen som ville bli minst rammet.
Når byrådet etter denne prosessen skal lage den endelige skolebehovsplanen etter høringene, håper jeg de tar høyde for avvikene i befolkningsframskrivingene fra sist. Om man sammenligner framskrivingene for 2026/27 i årets plan med forrige plan fra 2021 er anslagene for Sentrum Nord (der Nordpolen ligger) 50 prosent høyere nå, på ungdomstrinnet. Fra 800 til nesten 1200 elever. Fødselstallene har dessuten økt mer enn forventet i området. Det er fint å ha 20 års framskrivinger, men byrådet bør være forsiktige med å ta avgjørelser basert på usikre anslag for 2046.
Til slutt skrev jeg at fordelingen mellom bydelene er vridd slik at vestlige bydeler får mer enn østlige. Jeg kunne lagt til «sammenlignet med forrige fordelingsnøkkel», men det slo meg ikke at det kunne misforstås, siden det var tydelig i tittelen på den artikkelen jeg lenket til, som byrådet også refererte til. De la heller vekt på at de østlige fortsatt får mer totalt, som sto lenger ned i artikkelen. Greit nok. Men om de var uenige i hva man skal legge vekt på, kunne de sagt det, framfor å framstille det som om jeg hadde misforstått totalt.
Jeg hadde håpet byrådet ville være mer konstruktive i svaret. I stedet lemper de ansvaret over på Utdanningsetaten og bruker ord som «konspirasjonsteori». Det er jeg ærlig talt litt skuffet over.
Les også: Økt fare for kriminalitet ved utestengelse fra skole
