Kryptovaluta har fått et oppsving over hele verden de siste ukene. Det er ikke så rart. Den eldste og største kryptovalutaen, Bitcoin, ble lansert midt i finanskrisen i 2008 og kan fungere som en «krisevaluta» for urolige tider. Nå har Trump vist seg som en krypto-tilhenger. Både han, kona Melania, sønnen Donald Jr. og Elon Musk har lansert sine egne kryptovaluta. Men hva skjer egentlig når statsmakta selv stiller seg bak krypto? De siste årene har Latin-Amerika gitt noen svar.
Venezuela lanserte allerede i 2018 sin egen krypto knyttet til oljereserver, i håp om å tiltrekke seg kapital etter år med vanstyre og inflasjon. Den ble brukt til omfattende korrupsjon og hele prosjektet ble skrinlagt i fjor.
For Trump er målet med memecoinen $Trump tydelig: å selv bli rik uavhengig av hvilken vei dollaren går.
Det gikk litt bedre med El Salvador der president Nayib Bukele innførte Bitcoin som obligatorisk betalingsmiddel i 2019. El Salvador hadde brukt dollar siden 2001, og hadde ikke så mye å tape på det. Nayib Bukele hadde derimot mye å vinne ved å fremstå som en fremsynt, moderne president. Samtidig fengslet han to prosent av befolkningen, og angrep demokrati og rettsstat for å knekke voldelige gjenger. Til sammen gjorde det Nayib Bukele superpopulær, mens den El Salvadoranske staten forvitret, og økonomien led.
I desember måtte Bukele gå med på en avtale med det Internasjonale pengefondet (IMF) for å få et kjempelån. IMF mente Bitcoin var et spekulasjonsobjekt, ikke et betalingsmiddel, og at El Salvador måtte fjerne kravet om Bitcoin som obligatorisk betalingsmiddel. Det hadde ikke så mye å si siden loven uansett ikke ble håndhevet, og Bukele allerede hadde oppnådd det han ønsket: superstjernestatus og svekkede institusjoner.
Den neste presidenten som promoterte krypto er Argentinas Javier Milei. I Argentina har bruken av krypto bredt om seg etter årevis med høy inflasjon og ustabilitet. Nå finnes en blomstrende «industri» av ulike apper og plattformer som skal gjøre bruken enkel og muliggjøre konvertering til vanlige valutaer.
Les også: Hvordan skal vi møte skråsikre idioter med motorsag?
Som en ideologisk «libertarianer» har Mileis viktigste mål vært å kutte drastisk i staten og å få ned Argentinas inflasjon siden han kom til makten i 2023. Symbolet er en motorsag, og det var også gaven hans til Elon Musk da de møttes på den Konservative Politisk Handling Konferansen (CPAC) i februar. Milei er blitt hyllet i finansmiljøer for å ha redusert inflasjonen fra over 300 prosent i året til det som i år kan ende på 84 prosent. Det har han gjort ved å kutte offentlige budsjetter med 29 prosent, og å overvurdere valutaen for å tiltrekke kapital. Nesten 250.000 offentlige arbeidsplasser er forsvunnet, og andelen fattige økte fra 40 til 53 prosent fra 2023 til 2024. Mange ser likevel dette som nødvendige skritt på veien mot en mer stabil økonomi.
I februar la Milei ut en melding på X der han reklamerte for en såkalt «memecoin»: en kryptovaluta som ikke er forankret i elektroniske «blokkjeder», slik som Bitcoin. Han oppfordret til å investere i memecoinen $Libra. Med tilliten som en anbefaling av presidenten ga, investerte folk 4,5 milliarder dollar i $Libra i løpet av to timer. Da solgte storinvestorene seg ut, og $Libra tapte 97 prosent av sin verdi. Tilbake satt 40.000 investorer som hadde stolt på presidenten og tapt alt.
Les også: Hvorfor var dere så sene, alle dere nyomvendte i synet på Donald Trump?
Nå ruller sakene både mot Milei og de som sto bak $Libra. Milei har vist seg som både kunnskapsløs og klønete, men viktigere er det hva saken sier om forholdet mellom statsmakt og krypto. Et av krypto-tilhengernes viktigste argumenter er at bruk av krypto gjør pengene dine mindre avhengige av statsmakten. Stater kontrollerer vanlige valutaer, som derfor blir påvirket av statenes politikk og tilliten som markedet har til statene. Det gjør vanlige valutaer sårbare for inflasjon som igjen gjør pengene dine mindre verd over tid. Den samme dynamikken gjelder ikke for verdien av kryptovaluta, som snarere svinger som et resultat av tilbud og etterspørsel.
Den formen for kryptopopulisme som brer om seg viser imidlertid at også krypto er påvirket av statsledere. Det er mange definisjoner av populisme. Noen bruker det rett og slett om uvettig pengebruk for å bli populær. Jeg bruker populisme om en politisk strategi med mål om å styrke en politisk leder. Lederen fremstiller seg selv som den som skal frelse folket fra en «fiende», og veien til frelsen går gjennom å følge lederen og svekke institusjoner som kan bremse ham (nesten alltid en «ham»). Venstrepopulismens fiende er pengeeliten, mens høyrepopulismens fiende er den «liberale eliten» eller statseliten.
Å etablere sin egen «memecoin» er en perfekt måte for populisten å utnytte tilliten man har skapt til seg selv som person – og tilsvarende mistillit til institusjoner – til egen vinning. For Trump er målet med memecoinen $Trump tydelig: å selv bli rik uavhengig av hvilken vei dollaren går.
Ikke alle kryptovalutaer er like, men konsekvensen av staters populistiske bruk av krypto kan bli en ytterligere svekking av tilliten til staten. Derfor er det all grunn til å tro at de store vinnerne i kryptokappløpet er Trump og hans like, som gjennom krypto kan tjene penger på sin politiske status. Taperne er de som har valgt dem.
