Sjokk etter sjokk har de siste årene truffet både norsk og internasjonal økonomi. Fra pandemi-nedstengning og gasskrig til opprustning og handelskrig. Én konsekvens av sjokkene har vært økte priser.
Prisveksten har blitt møtt med økte renter av sentralbanker over hele verden. På mange måter naturlig, siden de har inflasjonsmål de styrer etter. Likevel har det gått en debatt både i Norge og internasjonalt om hvor effektiv renta er i møte med slike sjokk – sjokk som rammer kostnadssiden i økonomien, og ikke er resultater av innenlandsk etterspørselspress.
Og denne forskjellen er viktig. For renta virker på innenlandsk etterspørsel, ikke på internasjonale priser. Det er blant annet derfor LO har stilt spørsmål ved, og kritisert flere av renteøkningene til Norges Bank.
Les kommentar fra Kjell Werner: Her ligger den store konflikten i årets lønnsoppgjør (+)
I dag er prisveksten svært nær målet på to prosent. Men verden er mer usikker enn på lenge, og det er flere ting som peker mot at prisene kan øke igjen. Stadig flere handelsrestriksjoner og et ønske om å ha kontroll på egne forsyningskjeder, vil kunne øke prisene framover. Økt toll vil også kunne øke prisene på det vi kjøper og selger. En enda mer urolig verden, kan sende den norske krona lenger ned. I tillegg må vi gjennom en energiomstilling, og energiprisene vil trolig blir høye i perioder.
Flere økonomer mener dette peker i retning av færre rentekutt her hjemme i Norge, og kanskje at økte priser vil gi ytterligere renteøkninger i tiden som kommer.
LO vil advare sterkt mot en slik politikk.
Les kommentar: Politikerne må fortelle oss hvor de vil kutte i neste års statsbudsjett (+)
Pengepolitikken må avhenge av type sjokk vi er utsatt for. Prisøkninger som følge av handelsrestriksjoner og deglobalisering vil samtidig ramme den økonomiske veksten, folks kjøpekraft og arbeidsplasser. Mange har slitt nok.
Renteøkninger vil gjøre lite med årsaken til problemene, men heller tynge befolkningen og bedrifter ytterligere. Og det i en tid der vi trenger økte investeringer og en kjøpesterk befolkning. Det store behov for offentlige investeringer og sterk innenlandsk etterspørsel for å møte tollkrigen og unngå nasjonale resesjoner. Også sikkerhetspolitisk vil dette være viktig.
LO går nå inn i et lønnsoppgjør, og med krav om kjøpekraftsvekst. Samtidig er LO opptatte av å ivareta bedriftenes konkurranse- og investeringsevne i møte med den nye handels- og sikkerhetspolitiske situasjonen. Kravene vil være i tråd med det.
Men det er også viktig at LO sikrer folk den kjøpekraften det er rom for, og snu en negativ utvikling der stadig mer tilfaller eierne av bedriftene. Dyrtiden rammet sosialt skjevt, og da blir det desto viktigere med en god sosial profil på årets oppgjør.
Det ligger til grunn for at det kan bli et godt oppgjør i år. Men det er ikke lønnsoppgjørene som skaper press i norsk økonomi og skaper inflasjon. I lønnsoppgjørene skapes det ikke nye penger, der fordeles kun gevinster som allerede er skapt. Og det er mye penger som skal fordeles i år.
Les også: Renholder Solveig trenger et solid lønnsløft: – Alt er egentlig dyrt
LO mener derfor at Norges Bank bør være tålmodige og bruke lang tid på siste etappe ned til målet på to prosent inflasjon. Når prisveksten har kommet raskere ned enn de trodde, må også rentekuttene komme raskere. Slik unngår vi for store byrder på folks økonomi i en utrygg tid.
Og da må heller ikke nye sjokk møtes med nye renteøkninger.
I Norge forhandler vi lønn én gang i året. Fordi vi har en sterk normgivende effekt på lønnsveksten i hele landet, gjør det oss i stand til å foreta raske kursendringer og tilpassinger dersom verdenssituasjonen skulle endre seg. Den norske modellen gjør oss sterkere i møte med kriser. Det burde alle vite nå.
Les Kjell Werner: Det er mange sprikende interesser i lønnskampen. Og flere hensyn som må tas (+)
Les også: Sjeføkonomen i LO går motstrøms: – Den høye renta gjør vondt verre
Les også: Økonomer etter uventet høy prisvekst: – Rentekuttet er definitivt avlyst