Alle som kan lese en meningsmåling ser at det går litt trått for SV om dagen. SV-erne selv skylder gjerne på Stoltenberg-effekten og euforien rundt Arbeiderpartiet, men det spørs om ikke en vond og vanskelig verden bærer like mye av ansvaret for den synkende oppslutningen til SV. Og at velgerne gir uttrykk for at SV ikke har tilstrekkelige svar på de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor.
En fredag midt i mars 2025 fikk vi kanskje en delforklaring både på hvorfor det har gått ganske bra for SV lenge – og på hvorfor det plutselig ble bratt. Partileder Kirsti Bergstø sto i sentrum i begge tilfellene.
Alt er enklere for lillebror Rødt til venstre for SV, som fortsatt vil melde Norge ut av Nato.
Under partilederens tale til SVs landsmøte i Oslo fikk salen møte den stø, trygge versjonen av Bergstø. Hun fikk fram SVs betydelige rolle i norsk politikk gjennom 50 år, og at SV, ikke Arbeiderpartiet, har stått for de store velferdsreformene de siste 20 årene.
Med henvisning til en reklame som går på TV i disse dager, sa Bergstø: «Arbeiderpartiet og Senterpartiet hjelper litt. Sosialistisk Venstreparti hjelper mye».
Der og da var det ikke vanskelig å skjønne hvorfor SV lenge lå stabilt rundt 9-tallet på målingene under Bergstøs ledelse, tross at tunge kanoner som Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes har meldt sin avgang de siste årene, og at rødgrønn side har slitt ganske tungt.
Les også: Hva om Frankensteins monster er oss, spør Linn Stalsberg
Men så er det denne vanskelige verden vi lever i, da.
Bergstø begynte denne fredagen på Politisk kvarter på NRK. Her ble hun svar skyldig da programlederen presset på hva som er SVs alternativ til å stole på USA i sikkerhetspolitikken. Det ble mumlet om innsatsen blant flere delegater på åpningen av landsmøtet.
Mangelen på gode svar handler nok ikke først og fremst om Bergstøs taleevner, men om at SV har satt seg i en lei posisjon.
Partiet ble stiftet på motstand mot Nato. For to år siden la SV om kursen, og går ikke lenger inn for norsk utmelding av Nato. Det skjedde på bakgrunn av en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og at våre naboland Sverige og Finland søkte om Nato-medlemskap.
Nå prøver SV å kombinere denne nye Nato-linjen med å advare mot å stole på Donald Trumps USA i sikkerhetspolitikken. Advarselen har mye for seg, den, men SV klarer ikke å argumentere tydelig sitt ståsted. Alt var liksom enklere den gangen svaret på de fleste spørsmål var å melde Norge ut av Nato.
Les også: NHO bruker Trump-toll som en X-faktor
Slik alt er enklere for lillebror Rødt til venstre for SV, som fortsatt vil melde Norge ut av forsvarsalliansen.
SV har på flere måter havnet i en vanskelig mellomposisjon. Partiet har mistet mange profiler som av onde tunger har blitt omtalt som litt rødere sosialdemokrater de siste 20 årene. På mange områder har partiet tatt tydelige steg til venstre de siste årene. Men sikkerhetspolitisk har partiet gått nærmere midten med sitt oppdaterte Nato-standpunkt, i alle fall slik det ser ut gjennom øynene til mange på venstre flanke i Norge.
Dermed står partiet i fare for å være litt mindre Arbeiderpartiet enn Arbeiderpartiet i noen sentrale spørsmål i vår tid, samtidig som partiet er litt mindre Rødt enn Rødt i andre avgjørende spørsmål.
Arbeiderpartiet har nå funnet tilbake flyhøyde og selvtillit som kongeørnen i norsk politikk. Rødt fylte nylig 18 år og har ungdommens absolutte verdenssyn og påståelighet. I dette landskapet sliter SV med å markere seg. Verken Ap light eller Rødt light er særlige attraktive posisjoner.
Bergstø avsluttet sin tale ved å minne landsmøtet om alt SV har fått til på femti år, og alt partiet skal få til de neste femti. «Men først, kjære venna, skal vi vinne valget», sa Bergstø. Akkurat nå ser det ganske vanskelig ut.
