Det tok ikke 24 timer. Selvsagt ikke. Men nå kan det se ut som om Donald Trump vil kunne klare å oppfylle et av sine mange og hyperbole valgløfter: Å avslutte krigen i Ukraina.
Problemet er selvsagt at han i så fall avslutter krigen på et vis selv de mest pessimistiske knapt kunne forestille seg. Donald Trump er i ferd med å gi Vladimir Putin omtrent alt han skulle ønske seg og mer til.
Alternativet er at Europa tar tak – i alt fra eget selvbilde til egen våpenproduksjon.
Det går så fort nå at utskjellingen av den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus fredag allerede føles som tilhørende verden av i går. I dag våknet vi til nyheten om at Trump stanser den militære støtten til Ukraina. Utover dagen har meldingene tikket inn:
«Ukrainere ser Trumps støttekutt som hjelp til Putin».
«Kreml: Stans i USAs Ukraina-støtte er det beste bidraget for fred».
«Norske partiledere rystet etter Trumps varslede våpenstans: – USA har byttet side».
«Bloomberg: Putin vil hjelpe Trump med å megle i atomforhandlinger med Iran».
Men også, som for å minne oss om hva dette faktisk handler om: «Amnesty: Russland torturerer og mishandler ukrainske fanger».
Det er vanskelig å holde oversikt over hvor Trump hopper, og minst like vanskelig å tolke hva hoppene betyr. Selv for oss som ikke tviler på mannens fascistiske impulser, er det nesten umulig å tenke tanken fullt ut: at Donald Trumps USA kanskje står med Russland, mot Ukraina og resten av Europa, i en krig i vår verdensdel.
Les også: Rett og moral vil vike for andre, sterkere interesser
Så vi tyr til mer optimistiske tolkninger. Som at det hele er en strategi for å tvinge fram fred. Trump bryr seg ikke om hvordan, han vil bare at hjemmepublikumet skal se at han får viljen sin. Amerika først og Amerika alene, alle andre er statister. Eller at også Russland bli presset på av Det hvite hus en gang i nær framtid, Trump må bare skvise ferdig Zelenskyj og hans tapre, krigstrette folk først og slik banke gjennom fred i vår tid.
Det er mulig. Alt er tilsynelatende mulig med Trump. Men noen ting kan vi være ganske sikre på:
Europeiske ledere har siden fredag og det skjebnesvangre møtet i Det hvite hus bedt Zelenskyj om å nærmest komme krypende tilbake til Trump for å be hjelp til å finne en løsning, omtrent koste hva det koste vil. Når Trump nå setter støtten til Ukraina på pause, som det heter fra Det hvite hus, bør det være tydelig for de aller fleste at en slik løsning har sine svakheter.
Det kan bli en ekstremt dyrekjøpt fred for Ukraina om Trump skal få definere den etter eget forgodtbefinnende, både i form av mineralavtaler og territorium. Også resten av Europa har grunn til å skjelve av en slik løsning.
Les også Lars West Johnsen: Vi som elsker Amerika
Alternativet er at Europa tar tak – i alt fra eget selvbilde til egen våpenproduksjon.
Det bør ikke være kontroversielt å slå fast at vi ikke lenger kan stole på Donald Trump, til tross for løfter om at Natos artikkel 5 fortsatt gjelder. Vi må stole på oss selv, og på våre europeiske venner. Det er tross alt langt flere av oss enn det er av russerne, som den polske statsministeren Donald Tusk korrekt bemerket nylig. Vi er også langt rikere, og våre samfunn fungerer langt bedre enn det russiske. Kort sagt at Europa er mektigere enn Russland. I alle fall om vi ønsker å være det. Om vi tør.
Poenget er enkelt til tross for at situasjonen er vanskelig: Europa må ruste opp nå – på mange vis. Det er ikke sikkert vi trenger å si et evig adjø til USA som vår venn og beskytter, men vi kan heller ikke være sikre på motsatsen. Vi må klare oss selv.
EU varsler en omfattende forsvarsplan. Det er trolig helt nødvendig. Her hjemme åpner de fleste partiene for å bruke enda mer penger på forsvaret. Det må nok til. Etter krisemøtet i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité tirsdag konkluderte forsvarsminister Tore O. Sandvik med at vi må gi mer til Ukraina. Det er også helt riktig.
Les også: Vi trenger deg nå, pave Frans
Dessverre, kan man jo selvsagt mene. Bør man mene. Men slik er det. Vi vet ikke hvor Trump går i morgen, men må forberede oss på det verste.
Torsdag er det varslet et ekstraordinært toppmøte i EU, der Canada, Storbritannia, Tyrkia og Norge skal delta i etterkant. Møtet omtales som et av de viktigste noensinne – enda viktigere enn det tilsvarende toppmøtet i London i helga. Atter viktigere møter og handlinger venter nok på løpende bånd framover.
Slik er verden i dag. Med ett ord: Farlig. Med litt flere: Verden er med ett blitt enda mer usikker og utrygg. Vi står midt i et veiskille, og aner ikke hvordan veien som ligger foran oss vil se ut.
Det er trolig akkurat slik Donald Trump vil ha det. Nå er alle lyskastere og kameraer rettet mot ham.
For alle oss andre er dette en ekstremt ubehagelig virkelighet. Det eneste vi kan foreta oss, er å gjøre oss så uavhengige som mulig av Trumps versjon av USA. Vi må gjerne håpe han og tankegodset hans forsvinner en dag, uten å ha påført oss altfor mye skade. Men det er dumt å basere tryggheten og fremtiden på det håpet.
