De siste 14 dagene har Peters-plassen i Vatikanet vært full av folk i bønn for en alvorlig svekket pave Frans. 2025 er et såkalt hellig år i Den katolske kirke, og blant verdens én milliard katolikker er det ekstra mange millioner som tar turen til Roma og Vatikanet i år. Med god grunn følger de spent med på hvordan det går med deres populære åndelige leder.
Fra sykehuset er det kommet vekslende meldinger om helsetilstanden til pave Frans. For noen dager siden var han på bedringens vei, så fikk han et tilbakefall på fredag. Uansett er ikke lungebetennelse og nyresvikt lidelser som gir de beste fremtidsutsikter for en 88 år gammel mann.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Å utvise barmhjertighet er noe av det som ligger pave Frans tyngst på hjertet. Det skal vi støtte han i.
Den alvorlige sykdommen har rammet paven i en svært urolig tid i verden. Når mektige stater har fått politikere som virker å ha som mål å skape usikkerhet og ustabilitet, må vi heie på dem som vil det motsatte. Paven i Rom er en slik institusjon. Naturligvis er også et kirkesamfunn avhengig av en leder som kan fylle rollen med troverdighet. I vår tid finnes det flere kirkeledere som ikke har gjort det. Vi finner dem både i USA, Russland og andre steder i verden.
Pave Frans har modernisert paverollen. Da røyksignalene i 2013 kom ut fra Det sixtinske kapell om at den argentinske kardinalen Jorge Mario Bergoglio var valgt til pave, tok han navnet Frans etter helgenen Frans av Assisi.
For snart 12 år siden visste han neppe hvor aktuelt det skulle bli. Valg av pavenavn er i realiteten et valgspråk. Det forteller noe om hva paven ønsker å vektlegge i sitt virke. Den italienske helgenen Frans levde på 1200-tallet og var en rikmannssønn som ga avkall på det glamorøse livet. Det han eide, solgte han for å hjelpe de fattige. Han er blitt særlig kjent for det som er blitt kalt for Frans av Assisis bønn.
Det er høyst usikkert om det var han som formulerte bønnen, men den har fått hans navn og har stor kraft i seg åtte hundre år senere: «Herre gjør meg et til redskap for din fred». «La meg bringe kjærlighet der hatet rår» «La meg bringe lys der mørket ruger», er noen av de velformulerte setningene.
Denne standarden er det pave Frans forsøker å leve opp til.
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Det er mye Den katolske kirke kan kritiseres for, men den har en viktig funksjon, nemlig å være motstemme. Det finnes selvsagt andre institusjoner som også har denne oppgaven, pressen for eksempel. Frykten for at de betydningsfulle motstemmene skal forvitre er nå stor. Det rammer også mediene.
I USA har vi nå fått oligarklignende tilstander blant de virkelig rike. Styrtrike Jeff Bezos har eid kvalitetsavisen The Washington Post siden 2013. Nå har han gitt beskjed til redaksjonen at meningsstoffet skal vektlegge det som går under «personlig frihet» og «frie markeder». Reaksjonene blant abonnentene er sterke. Et par hundre tusen har sagt opp avisen.
Den katolske kirke er rik, men den er ikke eid av noen som kan foreta slike profilendringer. I den store kirken er det mange stemmer, men paven har likevel en svært betydningsfull rolle når det gjelder det å være en kraftfull røst i verdenssamfunnet.
Jeg har ingen illusjon om at en aldrende pave kan utrette politiske mirakler, men vi må ikke miste troen på de som kan tale makten midt imot. Siden Frans ble valgt til pave har en vært en skarp kritiker av kapitalismen, noe han vektla da han besøkte USA i september 2015.
På den tiden hadde Donald Trump begynt å snakke om at han ville bli president i USA. Pave Frans har ved flere anledninger vært en skarp kritiker av sittende president. Da Trump iverksatte presidentordren som innebar en knallhard behandling av USAs illegale innvandrere, ble han refset av pave Frans i harde ordelag.
Fredagens seanse i Det hvite hus er en påminnelse om at ord må veies og sindighet må utvises. Det er ikke Donald Trump den troende katolikken og visepresident J.D. Vance nå bør lytte til, men til sitt åndelige overhode som ligger på sykehus i Roma.
Å utvise barmhjertighet er noe av det som ligger pave Frans tyngst på hjertet. Det skal vi støtte han i. Leve pave Frans!
Les også: «Bridget Jones: Mad About the Boy»: En betryggende kosefilm (+)
