Det var nesten så man kunne høre lufta sive ut av ballongen. NRK sendte direkte på radio da sykefraværstallene for 2024 ble presentert torsdag morgen, og en samlet høyreside sto klar med budskapet: Nå må vi ta grep for å få sykefraværet ned!
Så ble tallene presentert, da: Sykefraværet økte med 0,1 prosent i fjor, året sett samlet. I fjerde kvartal gikk fraværet faktisk ned med 0,3 prosent.
Sykefraværet er kanskje for høyt – eller kanskje ikke.
Det var ikke nok til å dempe retorikken til de selverklærte næringspartiene til høyre i landskapet. Selvsagt ikke. Når man har skylappene på spiller den virkelige verden mindre rolle, så her skulle selges hardtslående politikk!
Til tross for at partene i arbeidslivet er enige om at vi trenger en grundig utredning av årsakene til at sykefraværet ligger høyt fordi det er mye vi ikke vet om disse årsakene, sto Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet klare med medisin. Denne gangen var budskapet at arbeidsgiverne må ta mer ansvar.
Det er kanskje ikke så rart at de vil markere seg. Høyresidens partiet har jo snakket uavbrutt om det historisk høye sykefraværet i et års tid nå. Det har vært ansett som en vinnersak, til den milde grad at alle partiene leflet med tanken på å kutte i sykelønnsordningen – helt til flertallet av dem snudde og likevel vil garantere for at det norske folk fortsatt skal få full lønn ved sykdom. Sykelønnsordningen har nemlig skyhøy støtte i folket.
Les også: Jeg er en ADHD-superspreder, skriver Cornelia Kristiansen
Stemmer så inntrykket som har satt seg om at fraværet er historisk høyt? Nei, det gjør ikke det. Fraværet er nå på sitt høyeste siden 2009. Det var høyere i 2003.
At fraværet var høyere før, betyr selvsagt ikke at det er uproblematisk at det ligger høyt nå. Ingen ønsker økende eller høyt sykefraværet, det er dumt både for det norske samfunnet i stort og for den som er syk. Men også i dette spørsmålet kan det være lurt å ta med litt kontekst.
Den er for eksempel at vi fortsatt bare er noen år unna en pandemi. Den lærte oss at vi skulle isolere oss ved sykdom. En slik lærdom kan ta tid å avlære. Enda litt mer kontekst kan for eksempel være at mange fortsatt sliter med etterdønningene av pandemien, både fysisk og psykisk.
Les også: Hæ? Er det VM i Trondheim?
Så er det også slik at når arbeidsledigheten er lav, går sykefraværet opp. De siste som kommer inn i arbeidslivet er gjerne dem med litt skralere helse enn befolkningen i stort, eller de kan ha andre – høyst reelle – årsaker til at det er vanskelig å gå på jobb hver eneste dag. Arbeidsledigheten er fortsatt relativt lav i Norge.
Andre land har dessuten også høyere sykefravær nå enn før pandemien, og økningen er høyere enn i Norge.
Men selvsagt: Ingenting av dette spiller noen rolle for dem som vil slå politisk mynt og lage mest mulig ballade av sykefraværet. Det er også underordnet at de ikke fikk den nyheten de ønsket seg denne februarmorgenen: Sykefraværet ligger på stedet hvil.
Det er kanskje for høyt – eller kanskje ikke. Det skal en grundig utredning finne ut. Mens vi venter på mer kunnskap kunne vi jo håpe at vi slapp moralsk panikk og trusler om at velferdsstatens bærekraft ikke tåler mer av ganske alminnelig menneskelig svakhet nå. Men det er vel å be om for mye.
