Jeg husker ski-VM i 1997 med mye glede. Det var folkefest i Trondheim, og det føltes som om Trondheim var midt i verden. Nå arrangerer Trondheim atter et ski-VM. Jeg klarer ikke å få opp entusiasmen.
Det lever nok min gamle hjemby godt med. Problemet er at jeg ikke er alene. Det er ikke mye som gir følelse av at verdens øyne er rettet mot Trondheim noen timer før VM-starten i 2025.
Det er et åpenbart problem for skisporten. Og like åpenbart: Det er et selvforskyldt problem.
På lengre sikt har skisporten et langt mer eksistensielt problem: Mangel på snø.
De siste årene har det vært vanskelig å se langrenn på TV i Norge. Fulle av hybris bestemte skisportens høye herrer at det var på å tide at den nesten særnorske vinteridretten ski gjorde som det globale underholdningsfenomenet fotball og solgte rettighetene til å vise ski på TV til høystbydende.
Konsekvensen ble at NRK måtte fylle helgeflatene med andre ting enn verdenscup i langrenn og hopp, og kombinasjonen av de to. Og for skisportens del: At TV-seerne forsvant. Da forsvinner gjerne sponsorene også, og selvransakingen begynner. Er det utøverne det er noe galt med? Byr de nok på seg selv utenfor sporet, og hvor er det blitt av arvtakeren etter spilloppmaker og bad boy Petter Northug?
Les også: Jelena var VM-dronning i VM i 1997. Denne gangen er hun ikke invitert
Som andre har vært inne på i vinter, under opptakten til VM i Trondheim, stikker problemet enda dypere enn som så. Det mest alvorlige for skisporten er ikke seerflukten og den desperate jakten på karismatiske stjerner. Problemet med at ski ikke lenger vises på åpne TV-kanaler, på flaggskipet NRK, er at skisporten er i ferd med å gjøre seg irrelevant.
Morgenbladets Bernhard Ellefsen mener det var som nasjonens leirbål ski på TV fikk sin berettigelse. Det var tradisjon å se skiløpere på TV i vinterhelgene, noe alle gjorde – etter sin egen skitur, eller fordi vi droppet å gå ut i kulden selv og heller så andre suse gjennom skogen. «På NRK var vintersport stort, på Viaplay er det meningsløst», skrev Ellefsen før jul. Det føles som en presis beskrivelse.
Aslak Sira Myhre er inne på det samme i Stavanger Aftenblad. Han mener det haster å få skisporten tilbake på en TV-kanal alle kan se – før den lider samme triste skjebne som skøyter. Han har et poeng. Jeg er i midten av 40-årene. Ingen i min generasjon har annet enn historisk kunnskap om Bislettbrølet under skøyteløp. Vil våre barn tenke på skisporten på samme vis, som noe folk drev med før?
Les også: Mer arbeid, mindre kake?
Det er jakt på kjapp og kortsiktig profitt som har fjernet ski fra TV-skjermene i hus og hytte. Det er et feilgrep, men ikke uopprettelig. Rettighetene kan alltids selge til allmennkringkastere ved neste korsvei – også til skirenn som pågår utenfor landets grenser.
På lengre sikt har ski og andre vintersporter et langt mer eksistensielt problem: Mangel på snø.
Jeg spurte min mor om det er snø i Trondheim nå, dagen før ski-VM stakes i gang. Svaret kom kontant: «Nei». Yr bekrefter det samme: Det er sju grader på Granåsen i Trondheim, der løypene ligger.
Det er selvsagt snø i løypene. Og VM på ski kommer helt sikkert til å bli en folkefest for publikum som kranser løypene, og festen vil nok pågå itl langt på natt, natt etter natt, i sentrum av Trondheim. VM vises sågar på åpne TV-kanaler, så jeg kommer trolig å se på selv – og du også.
Men det vil være synd å si at det sitrer i landet som arrangerer verdensmesterskap i nordiske grener for første gang siden 2011. Nasjonalidretten fenger ikke lenger nasjonen, i alle fall ikke som før.
