Det er for lengst avklart at Sunniva Gylver blir ny biskop i Oslo bispedømme av Den norske kirke, men det er først søndag 23. februar hun blir vigslet til stillingen i Oslo domkirke. Kirkerådets utnevnelse av Gylver er blitt svært godt mottatt både i aktive kirkelige miljøer og hos de som har et mer distansert forhold til kirken.
For knapt en måned siden fant det sted en annen bispevigsel i Oslo. Det skjedde i St. Olavs kirke. 46 år gamle Fredrik Hansen ble det nye, mektige katolske overhode i Norge. Han etterfølger Bernt Eidsvig som har sittet i embetet i 20 år.
Takket være høy innvandring er Den katolske kirke blitt det nest største trossamfunnet i Norge.
Hansen er ferdig vigslet, men han overtar ikke stafettpinnen før paven har gitt sin tilslutning til at Eidsvig kan fratre. Hansen er fram til da en såkalt koadjutorbiskop. Han blir den øverste lederen for det eneste fullskala katolske bispedømmet i Norge. Kirkesamfunnet har to katolske biskoper til, én i Tromsø og én i Trondheim, men alle katolikker som bor sør for Dovre sorterer under Fredrik Hansen. I hans bispedømme bor 85 prosent av kirkens medlemmer.
Takket være høy innvandring er Den katolske kirke med sine 160.000 registrert medlemmer blitt det nest største trossamfunnet i Norge. Antallet katolikker i Norge er antakelig betydelig høyere. Kirkesamfunnet er verdensomspennende og har pave Frans som sitt ubestridte overhode.
Les også: USA er på autoritære avveier. Og som ved autoimmun sjukdom, angriper nasjonen seg selv
Det kommer tydelig fram når biskop skal velges. I Den norske kirke er bispeutnevnelser en fullstendig åpen prosess. Så gjennomsiktig er den at mange kandidater opplever valgprosessen som belastende.
I Den katolske kirke er utvelgelsen så lukket at selv den som velges ikke aner hva som er i gjære før utfallet er klart. For personer med ektefelle og barn, ville en slik prosess vært utenkelig. Men en prest i Den katolske kirke lever i sølibat, og da slipper kirken å ta slike familiære hensyn.
Fredrik Hansen vil bli en mye mektigere biskop enn Sunniva Gylver og hennes 11 bispekolleger i Den norske kirke kan drømme om. Den norske kirke har gjennomgått en utvikling der de folkevalgte kirkelige organene har fått mye større makt på bekostning av biskopene. Biskopene er ledere for de geistlige i bispedømmet, men har ikke mye besluttende myndighet ellers.
Les også: Sverige er ikke lenger Sverige slik du forestiller deg Sverige
Slik er det ikke i Den katolske kirke. Biskopen har siste ord i alle saker i hans bispedømme. For mange kan det oppleves som skremmende at en kirkelig leder får så mye makt, men da er det viktig å ta med at en katolsk biskop på ingen måte lever i enerom. Han må forholde seg svært mange instanser i den internasjonale kirken. Det er ikke kirkedemokrati slik vi kjenner det fra Norge, men Fredrik Hansens utøvelse av lederskap vil bli fulgt nøye med på.
Fredrik Hansen har det til felles med Sunniva Gylver at utnevnelsen er blitt møtt med stor begeistring blant kirkemedlemmene han skal lede. Presten fra Stavern har mange år bak seg i Vatikanets diplomatkorps, blant annet i Sør-Amerika. Dette har gitt han en betydelig innsikt i forholdet mellom kirke og samfunn. Når vi tar med at Den katolske kirke gjør en svært viktig jobb med å integrere innvandrere i det norske samfunnet, blir det spennende å følge ham.
2025 er et såkalt jubelår i Den katolske kirke. Neste gang er i 2050, og det kan godt være at Fredrik Hansen også vil være biskop i Oslo bispedømme da. Det vil ikke være tilfelle med Sunniva Gylver. I Den norske kirke må alle ansatte gå av ved fylte 70 år.
I et sekularisert samfunn kan man stille spørsmål om biskoper er så viktige lenger. Da vil jeg svare: Spør Donald Trump. Mariann Budde, biskopen av Washington, er en av de få som har evnet å sette presidenten på plass.
Les flere kommentarer av Helge Simonnes
Les også: Redd for skattesmell? Dette bør du gjøre
