Tenk om Oslo vest oftere hadde blitt utsatt for samme type mediedekning som Oslo øst! Det var første tanke da jeg så reaksjonene på VGs artikkel om problemene ved Ullern videregående skole.
Kommentator Shazia Majid har besøkt skolen og snakket med elever og ansatte, om kjønnsdeling i kantina, strenge hierarkier som etableres tidlig, sexpress og andre former for press. Resultatet er en blanding av kommentar og reportasje, der Majid selv er til stede underveis.
Venstre-politiker Margrethe Geelmuyden delte artikkelen på Facebook og kritiserte rektor og lærere, for måten de omtaler elevene på: «Lærere sier at «sex er kapital» og «det ikke er uvanlig at en jente forventes å ha sex med flere [gutter] på samme fest». Mener lærerne virkelig å si at egne elever prostituerer seg?».
Andre ville kanskje vært takknemlige for at lærerne er åpne og tar tak i et problem. Men her er det budbringerne som skal tas.
Å beskylde mediene for å konstruere en løgn er ikke trivielt.
Unge Høyre-leder Ola Svenneby kommenterer i tråden hos Geelmuyden: «Virker som om Majid først og fremst har som motivasjon å bevise at det er like ille blant majoriteten». Når Majid svarer at motivasjonen, både i denne artikkelen og den hun skrev om Bjørnholt på østkanten i samme sjanger i høst, var å belyse utfordringer på skolene, svarer Svenneby bare at han ikke synes det lykkes. Det kommer ingen argumenter eller sitater fra artikkelen.
Det mest oppsiktsvekkende er likevel det Civita-strateg og tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet svarer i tråden: «Den tilhører dessverre en kategori tekster som er utbredt både blant enkelte journalister og andre: Man skriver slik at hvert ord (stort sett) er sant, men samtidig slik at det til sammen kan bli en stor løgn.» Clemet opplyser at hun har postet samme kommentar et annet sted, så det er ingen tilfeldig, kjapp kommentar i et opphetet øyeblikk.
Å beskylde mediene for å konstruere en løgn er ikke trivielt. Jeg antar Clemet kjenner til at pressen blir aktivt undergravd av ytre høyre-krefter over hele Vesten om dagen.
Clemet føler seg ofte vranglest, men om hun ikke mente å skrive seg inn i denne tvilsomme tradisjonen, burde hun brukt andre ord. Det er en grunn til at påstander om løgn gir automatisk samtidig imøtegåelse i nyhetsartikler.
Les også: Det blir mye støy når de rike og mektige blir utfordret av de mange
Clemet utdyper at «Problemene som beskrives, kan i virkeligheten gjelde svært få (og kanskje primært fritiden deres), og det kan være en type problemer som nesten alle som har gått på skolen, kjenner seg igjen i. Men artikkelen er skrevet slik at den etterlater inntrykk av at det forekommer svært alvorlige problemer, og at det har et stort omfang – og derfor virker den sjokkerende.»
Siden hun nevner fritiden, tolker jeg et som at Clemet viser til det helsesykepleieren på Ullern forteller, at hun «opplever relativt ofte at det kommer elever som har opplevd grenseoverskridende atferd. Dette skjer som regel i helgene». Helsesykepleieren knytter det til festkulturen på skolen. Man får også vite at «jenter har sittet på kontoret hennes og fortalt om overgrep. De færreste har anmeldt».
Det er dessuten gjort en undersøkelse ved skolen, som ble omtalt av NRK i februar i fjor, der 100 elever svarte anonymt og 38 sa de hadde blitt utsatt for alvorlige overgrep.
Synes ikke Clemet alt dette er sjokkerende nok i seg selv? Er det ikke svært alvorlige problemer? Er omfanget for lite?
Her er det budbringerne som skal tas.
Clemet er opptatt av at det går 1000 elever på skolen. Om alle dem som har opplevd overgrep, tilfeldigvis har svart på undersøkelsen, er det snakk om 4 prosent av elevene. Om den i stedet skulle være representativ, er det snakk om 38 prosent, altså 380 elever. Hvor det reelle tallet ligger er vanskelig å si, det er en liten undersøkelse som kan ha utvalgsskjevheter. Men er det beste virkelig å bagatellisere og gå i forsvar? Man kan anta at noen har opplevd overgrep fra andre enn dem som går på skolen, men alt de forteller tyder på at det primært henger sammen med skolemiljøet. Hadde jeg vært forelder, hadde jeg takket for at dette blir tatt seriøst.
VG tar bekymringen rundt overgrep seriøst, men blir altså mistenkt for å cherrypicke informasjon som skaper «en stor løgn» og gir dårlig inntrykk av skolen.
Om Clemet synes konseptet «reportasje» har noe for seg i det hele tatt, kan hun nok spørre hvem som helst som har hatt mediene på besøk, om de føler artikkelen gir en et uttømmende og balansert inntrykk av hvem de er. Om det er folk i Kirkenes eller på Notodden Bluesfestival. Det er i praksis umulig å skrive en tekst om andre mennesker som alle kjenner seg igjen i, men alle uttalelsene i VG-artikkelen om Ullern underbygges av flere ansatte på skolen, åpent eller anonymt. Dette er ikke slurvete journalistikk, og det gjentas flere ganger at forholdene som nevnes ikke gjelder alle, i tillegg til at positive sider som godt læringsmiljø trekkes fram.
Les også: Jens Stoltenberg valgte ikke pengene, men sosialdemokratiet
Clemet er allerede skeptisk til Majid og mener ingen av artiklene har gode nok data, og vil kanskje si seg enig i at voldshendelsene på Bjørnholt også gjelder et mindretall av elevene. Det er naturlig at Clemet følger bedre med i eget nærområde. Og så kan man håpe at flere husker at det antakelig ikke gjelder alle neste gang det skjer noe alvorlig på en skole på østkanten, og elevene der føler mediene skjærer alle der over en kam. Det føles antakelig helt likt.
Men som Majid sier nå hun svarer i samme Facebook-tråd, ble de ansatte på Bjørnholt hyllet for ikke å legge lokk på problemer med homofobi og vold. Mens responsen på Ullern var helt motsatt.
Høyresiden pleier å være opptatt av ytringsfrihet, men tydeligvis ikke når det gjelder problemer blant deres egne ungdommer. Det er ikke mediene som konstruerer en løgn her, og både Geelmuyden, Svenneby og Clemet bør holde seg for gode for å angripe budbringerne når det er såpass åpenbart at de har problemer.
Les også: Nettkultur er ikke lenger valgfag