Gled dere, kamerater!
Det agrarpopulistiske spøkelset er endelig fordrevet fra Akersgata, og en ny tid står fremfor oss! En rosenrød, og ikke minst rød, tid! En tid der en falmet kjempe kan kaste av seg sine samarbeidslenker og reise seg opp i triumf! En tid der Arbeiderpartiet endelig kan gjenoppdage seg selv, og føre en politikk som ikke bare er god og gammeldags, men også progressiv og fremtidsrettet.
Hadde det vært snakk om KrF hadde jeg skrevet «Halleluja!», men dette er Arbeiderpartiet, så jeg nøyer meg med et rungende «Martin Kolberg!»
Eller, det er vel heller «Jens Stoltenberg» som utgjør Arbeiderpartiets jubelrop. I hvert fall om man skal dømme etter noen av de panegyriske reaksjonene på den tidligere Nato-sjefens comeback i norsk politikk.
Der har vi det altså: Bekjemp klimakrisen, sørg for at Ukraina vinner, før en faktabasert og human kriminalitets- og ruspolitikk.
En av dem som tror den nye hverdagen blir fantastisk, er Arbeiderpartiets nestleder Jan Christian Vestre, som ifølge Avisa Oslo skal ha snakket varmt om en ren Ap-regjering og ha sagt at «da skal vi legge fram en masse progressiv politikk».
Det høres jo bra ut. Men etter flere års ulykkelig ekteskap med Senterpartiet er jeg jammen ikke sikker på om Arbeiderpartiet fortsatt vet hva progressiv politikk faktisk innebærer.
Det virker i hvert fall ikke sånn når partiet slår seg sammen med Sp og Fremskrittspartiet for å torpedere 130 forslag om styrket miljøpolitikk. Eller når partiet saboterer og trenerer muligheten for en faktabasert og human rusreform. Eller når nestleder Tonje Brenna adopterer høyresidens retorikk i sykelønnsdebatten for å mistenkeliggjøre syke og uføre.
Derfor har jeg satt sammen en liten ønskeliste til Arbeiderpartiet, i håp om at det skal hjelpe partiet med å finne igjen seg sjøl.
En skikkelig satsing på klima og miljø
I Hurdalsplattformen slo Arbeiderpartiet (og for så vidt Senterpartiet) fast at «klimakrisen er vår tids største utfordring. Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk».
Så glemte de hele greia. Denne uka inngikk Ap i et flertall som stemte for å åpne for kraftutbygging i vernede vassdrag. Det er heller ikke mer enn noen uker siden energiminister Terje Aasland tildelte rekordmange nye oljelisenser, samtidig som ekstremvær herjet og California sto i brann. Det kan kanskje virke urettferdig å gi Senterpartiet skylda for det en Ap-minister gjorde i regjering, men sånn kan et ekteskap være.
Les også: Elon Musks radikalisering har skjedd i et språk mange mediefolk ikke forstår
På onsdagens Dagsnytt 18 hevdet nyslått minister Sigrun Aasland at klima og miljø er ett av de områdene der man kom til å merke at Senterpartiet var ute av regjering. Det håper jeg stemmer, for man merker i hvert fall 20 grader over normalen, slik Arktis opplever for tida.
De gode nyhetene for Arbeiderpartiet er at de ikke trenger å lete lenge etter løsninger, de trenger bare å følge regjeringserklæringen de allerede hevder å styre etter.
Ukraina-støtte som monner
Klimasaken handler om evnen til å tenke langsiktig. Til å prioritere fremtidig stabilitet, trygghet og livskvalitet over kortsiktig profitt. Det samme kan man si om støtte til Ukraina. Norge har tjent enorme summer som følge av krigen i Ukraina. Jeg skal ikke gå så langt som til å kalle oss krigsprofitører, bare fordi vi har profittert på en krig, men det er på tide å gi litt tilbake. Jeg foreslår følgende læresetning, som kanskje kan komme oss selv til gode en dag også:
Et naboland av Russland som utsettes for en russisk angrepskrig skal få all den hjelpen de trenger for å bevare sin egen suverenitet.
Finansminister Vedum var tilbakeholden med støtten til Ukraina. Finansminister Stoltenberg bør i langt større grad skjønne alvoret.
Human kriminalitetsforebygging
En av de siste tingene tidligere justisminister Emilie Enger Mehl foreslo før hun forsvant ut døra i Nydalen, var innføring av såkalte «visitasjonssoner», avgrensede områder der politiet har rett til å ransake kjøretøy og personer uten skjellig grunn til mistanke om at noe kriminelt har skjedd eller vil skje. Verst av alt var at hun ville overlate til politiet selv å bedømme når og hvor man skal bruke slike soner. For hva kan vel gå galt når politiet selv bestemmer i hvilken grad rettsstatens regler skal gjelde for dem.
Les også: Super-Jens skal redde en falmende Jonas til igjen å bli super
En ren Ap-regjering bør i mye større grad satse på human og kunnskapsbaserte tiltak. Tiltak som ikke går på tvers av borgernes grunnleggende rettigheter.
For eksempel kan de innføre en rusreform som avkriminaliserer og regulerer salg av cannabis. Dette kan redusere både rekrutteringsgrunnlaget og pengestrømmene til kriminelle gjenger, samtidig som det blir lettere for folk som faktisk ønsker hjelp med rusproblemene sine å oppsøke den hjelpen.
Der har vi det altså: Bekjemp klimakrisen, sørg for at Ukraina vinner, før en faktabasert og human kriminalitets- og ruspolitikk. Det er vel ingen sak å få til før valget i september!
Heldigvis er det allerede tegn til at statsministeren lytter. Påtroppende justisminister Astri Aas-Hansen varslet ganske umiddelbart at hun ville skrote sin forgjengers forslag om visitasjonssoner, og statsministeren selv har invitert til et nytt klimaforlik.
Det er en god start. Mye gjenstår før regjeringen Støre fremstår som et progressivt, sosialdemokratisk prosjekt, men dersom de kan omsette den gode energien og retorikken fra denne siste uka i praktisk politikk vil selv jeg stemme i et entusiastisk «Martin Kolberg!»
