Kommentar

Nettkultur er ikke lenger valgfag

Elon Musks radikalisering har skjedd i et språk mange mediefolk ikke forstår. Analysene blir tilsvarende hjelpeløse.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2011 skrev VGs Anders Giæver en kommentar som endret hele 22. juli-rettssaken. Rettspsykiaterne anså Anders Behring Breivik som psykotisk, blant annet på grunn av «nyord» de mente han hadde konstruert selv. Giæver gjorde noen googlesøk på disse ordene og fant millioner av treff. Så tok han turen til Games Workshop i Møllergata i Oslo og kjøpte «en fem centimeter høy Ridderjustitiarius, eller Knight Justicar, som Breivik omtaler seg selv som i manifestet, fra et spillunivers som heter Warhammer».

I dag er Giæver i selskap med alle dem i norske medier som ikke følger metoden fra den gangen. Rett etter Elon Musks nazihilsen sa Giæver til NRK at han ikke trodde Musk viste fram noen fascisthilsen. I egen podkast dagen etter, modererte han seg: Det kunne oppfattes som en nazihilsen, men Musk sa den betød noe annet.

Omtrent all moderne høyreekstremisme tyter ut fra samme kilde.

«Skal vi velge å tro ham på det, jeg har lyst til det, Anders», sa politisk redaktør Hanne Skartveit med en latter. Giæver fulgte opp med: «Det jeg tenker der er at han fyren der er hyper og han var ekstra hyper i går. Det koker i hjernen hans, [imiterer] nå gjør jeg en sånn hilsen. Nå gjør jeg det en gang til».

VG-kommentatorene konkluderte med at Musk ikke bekjenner seg til nazismen «slik man kjenner den fra 20-tallet og fram til 45», men at hilsenen var en provokasjon for å distrahere. Slik punkerne gikk med hakekors uten å være nazister, sa gammelrocker Giæver. Noen dager senere slo han fast at hilsenen var en «tic».

Les også: Å leve i en verden som er beveget og skapt av Elon Musk er et mareritt

Selv satt jeg i Dagbladets debattredaksjon 22. juli. Da Breiviks manifest ble tilgjengelig og vi skulle finne noen som kunne forklare, var det lite hjelp å få fra etablerte kilder på universitetene. Spillverdenen og internetts mørke kroker ble regnet som en sær del av ungdomskulturen. Vi måtte i stedet lete opp dem som hadde lært seg det andre syntes var teit eller merkelig, som fantasy-strategispill med håndmalte miniatyrfigurer, World of Warcraft og Eurabia-teorien.

Å forstå Musks radikalisering, krever akkurat samme kildearbeid. Man må forholde seg til infantile vitser og folk som kaller seg Raw Egg Nationalist og Bronze Age Pervert. Ellers flyr det under radaren.

Omtrent all moderne høyreekstremisme tyter ut fra samme kilde: Nihilistiske nettforum som 4chan, og via alt right og trakasseringsbølgen som ble kalt Gamergate. Der befestet for eksempel doxxing seg som strategi – noen postet navn og adresse på målene, og mottakerne fulgte opp med trakassering. Det handler ikke primært om å organisere seg på forhånd og legge en plan sammen. Man legger det ut, og det plukkes opp og spres. Noen handler på det, forholdsvis spontant.

Les også: Super-Jens skal redde en falmende Jonas til igjen å bli super

Brenton Tarrant nikket både til Anders Behring Breivik og oppkalte manifestet sitt etter konspirasjonsteorien «Den store utskiftingen», før han tok på seg gopro-kameraet og myrdet 51 personer i en moské i Christchurch, New Zealand i 2019.

Den store utskiftningen har mye til felles med Eurabia-teorien, som inspirerte Breivik. Poenget er at forræderske eliter vil skifte ut den «opprinnelige» befolkningen, ved å «importere» utlendinger så de kan beholde makten. Høye fødselstall hos innvandrere og tilsvarende lave hos vestlige kvinner, vil bidra til utskiftningen, ifølge teorien. Spenningene vil føre til mer kriminalitet og etnisk vold, og til slutt borgerkrig.

I USA har teorien påvirket hvit makt-grupperinger og nynazister, men også folk som tidligere Fox-journalist Tucker Carlson. I Europa bruker flere ytre høyre partier lignende retorikk, som den italienske statsministeren Giorgia Meloni.

I individualismens tid har alle sin egen variant utskiftingsteorien, med innslag av ulike andre strømninger. Man må rett og slett kjenne sitt kaninhull, gjerne mange av dem. Samtidig er mye felles, som at fascismen aldri er langt unna, og at antisemittismen dukker opp før eller siden. Jødene er for eksempel ofte mistenkt for å stå bak Den store utskiftningen.

Man må rett og slett kjenne sitt kaninhull, gjerne mange av dem.

Hvorfor snakker jeg om dette nå? Vel. Elon Musk har tvitret mange deler av teorien.

For et år siden skrev han at Biden-administrasjonen «aktivt legger til rette for illegal innvandring.» Fordi: «De ser på dem som framtidige Dem(okratiske) velgere». Da han ble konfrontert med dette i et intervju, sa han at det ikke trengte å være en konspirasjon, det handlet bare om insentiver.

To måneder tidligere sa Musk seg enig i at jøder fremmet hat mot hvite. Musk var i konflikt med Anti Defamation League, som særlig kjemper mot antisemittisme. Det startet med at en bruker på Twitter/X oppfordret anonyme kontoer som mener at «Hitler hadde rett», til å si det åpent. En annen svarte: «OK. Jødiske grupper har fremmet eksakt samme dialektiske hat mot hvite, [som brukes mot dem]», og la til at vestlige jøder hadde støttet at minoriteter overstrømmet landet, men nå oppdaget at disse «hordene» ikke likte dem.

Elon Musk svarte: «Du har sagt sannheten». Han fulgte opp med: «ADL kommer med urettferdige angrep på den vestlige majoriteten, selv om den vestlige majoriteten støtter det jødiske folket og Israel. Fordi de, etter egne vedtekter, ikke kan kritisere minoritetsgruppene som er den største trusselen mot dem».

Tvetydighet er sentralt i den delen av nettkulturen der shitposting og trolling hylles. Man kan alltid si at det man har sagt eller gjort var en spøk, eller at man ikke mente det sånn. Det gjør motstand vanskelige, og er særs effektivt. Derfor må journalister både kjenne tankene i dybden, og følge med over tid.

Les også: Jonas og A-laget

De som ikke ble overrasket over Musks nazihilsen, har sett ham poste mange ganger at lave fødselstall vil føre til sivilisasjonens undergang. De har sett flere varianter av «borgerkrig» og «de som tillot dette er forrædere», når det skjer knivangrep i Southport i England eller terror i Tyskland. Musk har ellers gitt X-kontoen tilbake til flere kjente nynazister som Nick Fuentes, Richard Spencer og Brett Stevens, og tillatt Twitter/X å flomme over av hatprat. I tillegg til AfD i Tyskland, støtter han britenes mest kjente høyreekstremist Tommy Robinson.

De som er åpent høyreekstreme, fryder seg hver gang Musk gjør noe som peker i deres retning, og at Musk sjelden avkrefter. Som da han brukte tallet 88 (som i visse kretser betyr «heil hitler») i en tweet, og de gledestrålende svarer med tallet 14 i ulike varianter («14 ord» handler om å sikre en framtid for hvite barn).

Musk kanskje mest fremtredende trekk, er at han er desperat etter å bli likt av edgelord-gutta, altså de som liker å si sjokkerende eller fornærmende ting for å få oppmerksomhet. I prosessen kan det se ut som om han har adoptert meningene deres. Om man leser om unge nynazister, følger utviklingen et kjent mønster. Som regel starter det med å ville høre til et sted, og så blir mange etter hvert overbevist av ideologien.

Musk er nok også en opportunist, men nazihilsenen kom ikke plutselig, og det var ingen «tic».

For øyeblikket har Musk en skremmende stor makt, og kan omsette holdningene sine til handling. Framover kan VG-kommentatorene fortsette å avfeie Musks ord og handlinger som teite og uforståelige. Men det er det som er distraksjonen, ikke å si hva øynene forteller oss.

Kommentar: Aktiv dødshjelp er et etisk minefelt Men vi må ta debatten

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen