Da jeg begynte på denne spalten var likevel arbeidstittelen «Chill, baby, chill» etter et møte i Verdens handelsorganisasjon (WTO). De ba oss puste med magen og chille litt før vi valgte vår respons til USAs nye administrasjon og president Donald Trumps mange presidentordre etter innsettelsen. I stedet for at verden går i kollektiv vranglås bør vi jobbe aktivt med å ta ned konfliktene USAs nye regime forsøker å ta opp. Pust med magen. Lær deg å snakke Trumpsk.
Det er mye fornuft i det. Uavhengig av hva vi måtte mene om Donald Trump, så må vi forholde oss til en mann og en nasjon som setter premissene for den globale dagsorden, enten vi vil eller ikke. Og den nye dagsordenen er «Fuck Around and Find Out» – hvis dere ikke gjør som vi sier, så vil det bli konsekvenser. Pust med magen. Se norske muligheter.
Chill, baby, chill, er ikke en god strategi i møtet med russisk brutalitet, kinesisk press og fuck around and find out.
Det er ikke vanskelig å demonisere Trump. En mann som oppfordret sine tilhengere til å storme den amerikanske kongressen da han tapte et demokratisk valg, med fem dødsfall og 128 skadde politifolk som resultat. Nå har han benådet gjerningsmennene. Han har mobbet en journalist med funksjonsnedsettelser for åpen mikrofon og sagt «grab them by the pussy» om kvinner. Han trenger ikke ytterligere demonisering. Ord og handlinger taler for seg selv. Men like det eller ikke. Norge må forholde seg til USA og USAs president, også når han truer med å annektere landområder fra vårt naboland Danmark – en Nato-alliert.
Noen mener vi bare må holde ut i fire år. Men til det har kreftene som nå utfolder seg kommet for langt. Tilbakeslaget mot demokratiet som styreform har pågått i over et tiår, hvor Trump til å begynne med var et symptom mer enn en pådriver. For selv om globalisering og handel har løftet flere hundre millioner ut av ekstrem fattigdom og sørget for global økonomisk vekst og velferdsutvikling, så har motstanden fått styringsfart. Til tross for at historien viser at vi alle taper på handelsbarrierer som fører til at varer blir dyrere og vi dermed blir fattigere, er det proteksjonisme som nå vokser fram. Det blir sagt at kapitalismens problem er dens ujevne fordeling av rikdom, mens sosialismens problem er dens jevne fordeling av fattigdom. Pendelen svinger nå fra den ene siden til den andre, der den radikale venstresida blir godt hjulpet av anti-globalister fra ytre høyre. Det går ikke over med det første.
Les også: Jo Moen Bredeveien om en dag uten mexicanere
Samtidig har vi en fullskala krig på europeisk jord. Mennesker dør hver dag både på og utenfor slagmarken som følge av Putins stormannsgalskap. Mens de dør i en krig vi kaller eksistensiell for vår egen frihet og selvstendighet fra å bli et lydrike for russisk dominans, så diskuterer vi hvordan Norge kan bli mer selvstendig. Mens resten av verden øker sitt regionale samarbeid for å sikre seg og sine interesser, mener mange i Norge at vi bør løsrive oss fra det europeiske fellesskapet som vi gjennom geografi har et skjebnefellesskap med.
Et regjeringsparti mener vi bør si opp EØS-avtalen, kutte vår livslinje til det europeiske samarbeidet og gå tilbake til en handelsavtale fra 1973 som knapt nok er å oppdrive digitalt. De mener vi kan forhandle fram en bedre avtale gjennom å true med å kutte gassleveranser vi selv er avhengige av milliardinntektene fra. Billigere strøm for oss er viktigere enn energisikkerheten til europeiske Nato-land, som kan skylde seg selv for manglende integrasjon og dårlig utbygd nett. Men norsk industri og norske arbeidsplasser over hele landet er avhengig av at europeisk industri kan kjøpe det vi produserer. Det er altså i norsk interesse at de har tilgang på nok kraft. Å forbeholde norsk kraft til norsk industri, mens europeisk industri dør, er dermed en svært kortsiktig plan for norske arbeidsplasser.
Regjeringens støtteparti SV mener at et nordisk samarbeid kan erstatte Nato og EU, uten at det ser ut til at Danmark, Finland og Sverige vil melde seg ut av Nato og EU i troen på det samme. SV etterlyser samtidig et europeisk initiativ til et forpliktende samarbeid med europeiske land vi er geografisk, kulturelt og verdimessig knyttet til. Alle andre europeiske initiativer ønskes velkomment, annet enn det som faktisk allerede finnes, som vi har en relasjon til og som ikke ser ut til å forsvinne med det første. Tvert imot forblir EU en troverdig stormakt i møtet med USA, Kina og Russland. Regjeringen i Sverige omtalte EU som sin trygge havn i en urolig verden, og NATO-landet Danmark har opphevet sitt forbehold mot å delta i EUs forsvar- og sikkerhetspolitiske samarbeid. De ønsker ikke å fuck around and find out. Det var før trusselen fra USA.
Les også: Trump tar oss tilbake til kolonitiden, skriver Hilde Restad
På den andre politiske siden mener noen at vi heller bør fokusere på de mulighetene som åpner seg for norsk næringsliv i USA under Trump. For dem er det europeiske fellesskapet et feilspor, all den tid Europa helt riktig har tapt konkurransekraft gjennom snart hundre år. At Norge tross dette eksporterer nær 70 prosent til EU, mot 3 prosent til USA, ser ut til å være underordnet.
USA mener neppe å treffe norske interesser når Trump truer sine handelspartnere, men sist Norge havnet i skuddlinjen i handelskrigen mellom USA, Kina og EU, var det EØS-avtalen som sikret at norsk industri ikke ble skadelidende av Trumps straffetoll på stål og aluminium. Det er noe vi ikke kan ta for gitt. Trusler om å stanse gassleveranser med mindre de 27 landene som har valgt EU-samarbeidet ikke bøyer seg etter vår vilje, eller mangel på fornyelse av kraftledninger til Nato-landet Danmark, høres tydelig både av våre nærmeste samarbeidspartnere og de som ikke vil oss vel.
Da klarer jeg ikke puste med magen. Chill, baby, chill, er ikke en god nok strategi i møtet med russisk brutalitet, kinesisk press og fuck around and find out. Vi er på et tidspunkt i historien hvor vi må stå sammen og stå opp for våre liberale demokratier og den verdensordenen som beskytter oss. Da må vi verne om det vi har, ikke sette det på spill. Hvis vi vil styrke det nordiske samarbeidet, gjøres det best innenfor rammene av Nato og EU, der våre nærmeste venner allerede er.
Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
Kommentar: Trump er i gang. En 20 år gammel film blir sannspådd (+)
Les også: Dette har Donald Trump gjort første uken på jobb (+)