HO CHI MINH-BYEN, VIETNAM: Ja, for det er nyttår. 29. januar går vietnameserne inn i Slangens år, og festen varer i to uker til ende. «Slangen er uforutsigbar», sier min vietnamesiske venn. «Den snor seg hit og dit, og av og til kan den angripe».
Ho Chi Minh-byen, kjent som Vietnams økonomiske hovedstad, har pyntet seg i alle tenkelige farger. Byen har godt og vel ti millioner innbyggere, og nettopp nå føles det som om alle har kastet seg ut i feiringen. I virkeligheten har mange forlatt byen og reist til hjemstedene sine for å feire sammen med sine kjære.
Årets feiring blir en forløper til femtiårsjubileet for Vietnam-krigens slutt. Etterkrigstidens lengste blodbad endte med at Ho Chi Minhs stormtropper rykket inn i Saigon 30. april 1975. Kort etter fikk byen sitt nye navn. «Onkel Ho» var den vietnamesiske revolusjonens store inspirator, og her, foran byens rådhus, står han fremdeles trygt på sin kraftige sokkel.
Men ble det nye Vietnam slik han hadde tenkt seg?
Fra å være fattig og krigsherjet er landet i ferd med å bli en økonomisk suksess. Allerede på 1980-tallet kastet de vietnamesiske kommunistene sin strenge planøkonomi over bord til fordel for en friere økonomi. Investeringer fra Kina, Japan, USA og andre land har også satt sine spor. I år forventer regjeringen i Hanoi en økonomisk vekst på rundt fem prosent, hvis da ikke slangen lager krøll og roter det til.
Onkel Ho ville sikkert ha nikket fornøyd av å se de feststemte menneskene som i dag forsyner seg av bordets gleder. Men for kommunistpartiets grunnleggere handlet revolusjonen ikke bare om å skape fred og fylle risbollene. Det var like viktig å fordele velstanden noenlunde jevnt.
Men veien dit er ennå lang. Mens mange sliter med å få endene til å møtes, velter andre seg i sin nyvunne rikdom. Idet vietnameserne tar fatt på Slangens år, kan den alltid smilende Pham Nhat Vuong kalle seg landets rikeste mann. Pham er ifølge Forbes Magazine god for 4,4 milliarder amerikanske dollar, eller vel 50 milliarder norske kroner. Som styreformann i Vingroup, et selskap som produserer alt fra biler til blodtrykksmålere, har han sett formuen vokse år for år.
Les også: EU har en «økonomisk bombekaster» klar mot Trump
Nummer to på listen er en kvinne, Nguyen Thi Phong Thao. Hun har mange jern i ilden, særlig i det private bankvesenet og i flyselskapet VietJet Air. Hennes formue anslås til 2,8 milliarder dollar. «Vi får stadig flere milliardærer og millionærer, men vi kan ikke kalle oss sosialister hvis vi glemmer de fattigste iblant oss», formaner avisen Lao Dong, som utgis av landets partistyrte fagbevegelse.
Det er også betydelige forskjeller i velstand mellom landets nordlige og sørlige del. Innbyggerne i sør er jevnt over bedre stilt. Ulike naturgitte kår er nok litt av årsaken. Klimaet i nord er både kjøligere og tørrere. Det hører også med at kommunistpartiet siden starten har stått sterkere i nord, og at mange nordvietnamesere derfor har kviet seg for å kaste seg på den kapitalistiske bølgen.
I likhet med Kina har Vietnam utviklet en vellykket eksportorientert økonomi, og vareflommen til USA har økt år for år. I fjor var handelsoverskuddet med USA godt over 100 milliarder dollar. Det vil Donald Trump gjøre noe med. Men på hvilken måte?
Les også: Trump: – Jeg tror vi får Grønland
I Ho Chi Minh-byen er det mange som skjelver i buksene. Flere tusen vietnamesiske bedrifter lever av å selge sine varer til USA. Gjør Trump alvor av sine trusler om å straffe «slemme land» med skyhøye tollsatser, kan Vietnam bli hardt rammet.
Rundt matbordene her sies det at Trump bør tenke seg godt om, for under Biden-administrasjonen utviklet Vietnam et stadig bedre forhold til USA. Ikke bare på det økonomiske området, men også politisk og militært. De to landene har riktignok ingen militær allianse. Det ville være å gå for langt, særlig av hensyn til Kina. Men de utveksler sensitiv informasjon, og de siste ni årene har USA forsynt Vietnam med militært utstyr og lettere våpen.
Det dummeste Trump nå kan gjøre, er å handle overilet og skyve Vietnam fra seg og rett i armene på Kina. I mer enn tusen år har Kina vært Vietnams historiske fiende. Kineserne angrep gang på gang, og i lange perioder var Vietnam et kinesisk lydrike. I en slik kontekst blir USAs Vietnam-krig bare en parentes. «Amerikanerne kommer aldri mer tilbake», får jeg høre. «Men når det gjelder Kina, er vi ikke så sikre».
Mange bekymringer, ja vel, men nå begynner høytiden som vietnameserne kaller Tet. For de av oss som har levd en stund, er Tet-offensiven i 1968 et velkjent begrep. Nordvietnameserne bestemte seg for å angripe mens amerikanerne minst ventet det, men ble slått tilbake. Men sju år senere lot de seg ikke stanse.
I Vietnam er Tet som jul, nyttår og 17. mai på samme tid, med familieselskaper og lange middager, med ofring, tilgivelse og bønn. I Tien Hau-tempelet i kineserbydelen Cholon har luften vært stinn av røkelse i flere dager. Det blir ikke mindre liv og røre av at flere titusener vietnamesere bosatt i andre land har vendt hjem for å delta i feiringen. I mange år etter krigens slutt ble de uglesett av regimet i Hanoi, men nå er de velkommen. Særlig de som har penger på bok og er villige til å investere i landet de forlot.
Midtpunktet under feiringen blir ikke Ho Chi Minh, heller ikke den nåværende partisjefen, men Kjøkkenguden. Ong Tao, som vietnameserne kaller ham, overvåker familiens liv og levnet fra sitt velstelte alter og avgir sin rapport til Himmelen før hvert årsskifte. Siden rapporten bør være god, er vietnameserne nøye med å blidgjøre ham med offergaver. Ong Tao liker frukt og grønnsaker, åpenbart også søtsaker som karameller og amerikansk tyggegummi.
Også forfedrene vies ekstra oppmerksomhet. På forfedrealtrene som finnes i nesten alle hjem, tennes røkelse og lys, og liten som stor kneler andektig foran bildene av sine døde slektninger. Ja, for også de følger med på familielivet fra sin diffuse tilværelse i det hinsidige. «Marx, Lenin og Ho Chi Minh betyr egentlig ikke så mye for oss», sier min venn. «Men forfedrene våre betyr alt».
Mer fra Torbjørn Færøvik:
Les også: Nei, Kina kontrollerer ikke Panamakanalen
Les også: Denne mannen får det tøft
Les også: Historiens største fest
