Dette var uka det skjedde, det som mange forståsegpåere har ventet på siden høsten 2021: Alliansen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet slår sprekker. Selvsagt er det et EU-relatert spørsmål som slår kile mellom de to partiene.
Det er på mange måter imponerende at de to partiene som styrer Norge har holdt sammen uten større gnisninger de siste årene. EU-spørsmålet, der store deler av Arbeiderpartiet – men slett ikke hele partiet – og Senterpartiet er direkte motpoler, har vaket under overflaten og dukket opp med ujevne mellomrom i hele den urolige perioden vi har vært gjennom siden høsten 2021.
Det er sjelden lurt å gjøre uvenn av dem man er helt avhengig av.
Krigen i Ukraina, våre eviglange diskusjoner om strømpriser og kraftmarkedet, forholdet til et stadig mindre stabilt USA. Alle disse spørsmålene kan på en eller annen måte, og i ulik grad, knyttes til Norges forhold til EU. Vi trenger gode venner, og skal være en god venn. Spørsmålet som deler regjeringen og kongeriket er til hvilken pris.
Regjeringen har likevel stått samlet, med felles front, til tross for totalt ulike syn. Helt til nå.
Man må gjerne mene at betydningen av EU-direktivene som truer med å rive opp regjeringen blåses ut av alle proporsjoner. Det spiller liten rolle: Senterpartiet har gitt tydelig beskjed om at partiet ikke vil godta mer EU-tilpasning på energifronten så lenge det sitter i regjering.
Det vet regjeringspartner Arbeiderpartiet. Spørsmålet om EUs fjerde energimarkedspakke har derfor blitt liggende i skuffen i snart tre og et halvt år, tross forsøk fra både høyre og venstre på å få spørsmålet til å blusse opp og skape vansker for regjeringen.
Denne uka ville Arbeiderpartiet det annerledes. Partiet ville ha tre direktiver i energimarkedspakken behandlet i regjeringen og lagt fram for Stortinget.
I et møte med partiets viktigste organer torsdag kveld begrunnet statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland dette med næringslivets behov, at vi trenger goodwill fra EU etter Trump-sjokket og en frykt for at EØS-avtalen kan komme i spill om Norge ikke følger EU-lovgivningen.
Les også: Vi er ikke forberedt på de alvorligste truslene
Begrunnelsen er god nok, men det svarer ikke på det avgjørende spørsmålet: Hvorfor må disse direktivene behandles akkurat nå? Ifølge VGs opplysninger skal Støre før jul ha varslet finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om at om at Ap ville begynne prosessen med å innføre tre av direktivene i energimarkedspakken på nyåret. Vedum skal ha gitt uttrykk for at det vil være vanskelig for Senterpartiet.
Reaksjonen da dette kom på bordet denne uka ble derfor som den måtte bli. Senterpartiet satte foten ned. Det burde overraske Arbeiderpartiet like lite som alle andre. Og da melder et annet spørsmål seg: Ønsker Arbeiderpartiet å framprovosere en Senterpartiet-avgang fra regjeringen?
Det er slik mange sentralt i Senterpartiet leser bildet. Der ser saken slik ut:
Senterpartiet har godtatt Ap-linja om strømstøtte til befolkningen heller enn å gjøre strukturelle grep i strømmarkedet, til tross for at strømstøtten bare er et plaster på et blødende sår og at Senterpartiet gråter blod og velgere over at manglende politisk kontroll over naturressursene blir synlig for alle som vil se. Belønningen for denne lojaliteten mot regjeringspartneren er at Arbeiderpartiet kjører soloshow på en sak som er avgjørende for Senterpartiet.
Les også Kjell Werner: Jeg vil savne Ola Borten Moe (+)
Regjeringens juniorpartner opplever at man skvises ut av regjeringen. At det skjer like før renta trolig settes ned, er tungt å svelge. Etter år med motgang for regjeringen vil ikke Arbeiderpartiet la Senterpartiet være med på en mulig opptur, heter det fra Sp-hold.
I Arbeiderpartiet, på den andre siden, vil mange puste lettet ut om vi får en Senterpartiet-exit fra regjeringen. Ekteskapet har kostet Arbeiderpartiet mange velgere og mye troverdighet, heter det derfra. Det kan ha noe for seg. Regjeringspartiene sliter på meningsmålingene, og det er mulig at begge kan få et oppsving ved å avslutte regjeringssamarbeidet, spesielt ved å stå på sine primære standpunkter.
Det kan også være en slik løsning en hardt presset statsminister og partileder Støre trenger for å vise handlekraft og at han lytter til eget parti, eller i det minste deler av det. Det er med andre ord lett å skjønne fristelsen til å drømme om et nytt liv etter endt ekteskap.
Men prisen kan bli høy for sentrum-venstre i norsk politikk. Veien til makt for Arbeiderpartiet og venstresiden går gjennom Senterpartiet i dagens politiske virkelighet. Det har den gjort siden 2005 – og enda lenger tilbake. Det er sjelden lurt å gjøre uvenn av dem man er helt avhengig av.
Det vet selvsagt statsminister Støre. Han avsluttet arbeidsuka med en pressekonferanse der han krevde å bli trodd på at stemningen fortsatt er god i regjeringen. Lite tyder dermed på at regjeringen vil sprekke på helt tampen av uke fire i valgåret 2025. Hva som skjer i neste uke, derimot, er fortsatt helt i det blå.