Kommentar

Hvem blunker først av Jonas og Trygve?

Arbeiderpartiet og Senterpartiet befinner seg i en stirrekonkurranse. Hvem blunker først?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Man kan gjerne mene at betydningen av EU-direktivene som truer med å rive regjeringen i to blåses ut av alle proporsjoner. Det spiller liten rolle: Senterpartiet har vært tydelig på at partiet ikke vil godta mer EU-tilpasning på energifronten så lenge det sitter i regjering.

Det vet regjeringspartner Arbeiderpartiet. Spørsmålet om den såkalte EUs fjerde energimarkedspakke har derfor blitt liggende i skuffen i snart tre og et halvt år, tross forsøk fra både høyre og venstre på å få spørsmålet til å blusse opp og skape vansker for regjeringen.

Det vil føles godt for deler av Arbeiderpartiet å fri seg fra fjøslukt og nasjonalsjåvinisme.

Denne uka ville Arbeiderpartiet det annerledes. Plutselig lå spørsmålet på bordet i forkant av regjeringskonferansen torsdag. Arbeiderpartiet ville ha tre direktiver behandlet i regjeringen og lagt fram for Stortinget.

Årsaken er Donald Trump og trusselen om toll og tariff, sier Arbeiderpartiet. Norge må nærme oss et EU som legger press på Norge for å få fortgang i implementering av EØS-regelverket.

Uavhengig av begrunnelsen: Reaksjonen lot ikke vente på seg. Senterpartiet gjorde anskrik og satte foten ned. Det var en høyst ventet reaksjon.

Det var Arbeiderpartiet minst like klar over som alle andre. Da blir jo spørsmålet: Ønsker Arbeiderpartiet å framprovosere en Senterpartiet-avgang fra regjeringen – en Sexit, som en mer tabloid avis kunne finne på å kalle det?

Arbeiderpartiet har i kveld hatt et hasteinnkalt digitalt møte i partiets viktigste partiorganer. Her skal statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland ha gitt en redegjørelse for hvorfor partiet i regjering vil ha igjennom de tre EU-direktivene om energi nå.

Les også: Støre klarer ikke å løfte regjeringen

Flere i Arbeiderpartiet har i løpet av dagen ment å vite at partiledelsen kom til å bøye seg i møte med den sterke reaksjonen fra Senterpartiet. Det har foreløpig ikke skjedd. Tvert imot ser det ut som om Arbeiderpartiet står på sitt.

Det finnes selvsagt politiske forklaringer på hvorfor. Støre og Aasland skal i møtet med partiorganisasjonen ha nevnt næringslivets behov, behovet for goodwill fra EU etter Trump-sjokket og en frykt for at EØS-avtalen kan komme i spill om Norge ikke følger EU-lovgivningen.

Det er likevel lite av dette som forklarer hvorfor dette må skje akkurat nå. I alle fall ifølge Senterpartiet.

Der i gården ser saken slik ut: Partiet har lojalt vært med på regjeringsferden med på Ap-linja med strømstøtte som plaster på såret i stedet for å gjøre strukturelle grep rundt energimarkedet, og fått mye juling av velgerne for det. Belønningen er at Arbeiderpartiet kjører soloshow på en sak som er avgjørende for Senterpartiet.

I regjeringens juniorpartner er man ikke i tvil: Senterpartiet skvises nå ut av regjeringen. At det skjer en måned og noen dager før renta trolig settes ned, er tungt å svelge. Etter år med motgang vil ikke Arbeiderpartiet la Senterpartiet være med på en mulig opptur, er tolkningen.

Les også Kjell Werner: Jeg vil savne Ola Borten Moe (+)

Det faller en del ord om regjeringspartneren Arbeiderpartiet som rett og slett ikke egner seg på trykk. Senest nå i kveld er tonen tydelig: Senterpartiet kommer ikke til å bli sittende i regjering om Arbeiderpartiet ikke snur.

I Arbeiderpartiet er det mange som puster lettet ut når det nå ser ut til å gå mot en Senterpartiet-exit fra regjeringen. Ekteskapet har kostet Arbeiderpartiet mye på meningsmålingene, heter det derfra. Det kan ha noe for seg. Begge regjeringspartiene sliter på meningsmålingene. Det er fullt mulig at begge to kan få et oppsving ved å avslutte regjeringssamarbeidet.

Det kan også være en slik løsning en hardt presset statsminister og partileder Støre trenger for å vise handlekraft og at han lytter til eget parti, eller i det minste deler av det.

Men prisen kan bli høy – ikke minst for sentrum-venstre-siden i norsk politikk.

Les også: Vann i springen og strøm i kontakten bør være avgiftsfritt

Senterpartiet har vært rødgrønt siden 2005, og lukka døra til Høyre allerede i 1990. Hva skjer om Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå skiller lag? Det finnes ingen andre veier til makt for venstresiden i Norge per nå enn gjennom et samarbeid med Senterpartiet. (Det argumentet kan også snus på hodet. Hvem skal Senterpartiet gå til?)

Det kan godt hende det gir et oppsving på kort sikt å bryte regjeringsalliansen. Det vil helt sikkert føles godt for de EU-vennlige delene av Arbeiderpartiet å fri seg fra fjøslukt og nasjonalsjåvinisme, slik regjeringspartneren lett kan omtales i godt lag.

Men det kan bli kostbart på lengre sikt.

Det har liksom aldri løftet for Ap-Sp-regjeringen til Jonas Gahr Støre. Det er forståelig at noe må skje i forkant av valget i høst. Men om dette noe stenger døra til makt og innflytelse for venstresiden i norsk politikk i overskuelig framtid, er det kanskje like greit å la være.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen